Landemot (dansk), også kalt stiftssynode, var prestemøter på stiftsnivå som i det første århundret etter reformasjonen ble sammenkalt relativt hyppig i Danmark. I Norge møter vi slike presteforsamlinger bare unntaksvis. Best kjent er de fra Stavanger stift rundt 1570. De danske landemot ble alltid sammenkalt på kongelig befaling og arbeidet i kraft av kongelige mandater. De hadde som hovedoppgave å se til at den kongelige kirkelovgivning og kirkepolitikk ble gjennomført i stiftet og spilte således en viktig rolle i statens kirkelige uniformitetsbestrebelser. Geistlige disiplinærsaker kunne også behandles på landemot. Det finnes ikke grunnlag for å karakterisere landemot som en slags «kirkelige» selvstyreorganer, slik enkelte kirkehistorikere har gjort. (S. Imsen: Superintendenten s. 268ff.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
