Leksikon:Messeklær

Messeklær, den drakt presten bærer under gudstjenesten (se også prestedrakt). Kirke­ordinansen 1539 og senere lutherske bestemmelser forutsetter middelalderens tradisjon om messeklær, men legger særlig vekt på messeskjorten og messehagelen. Messeklærne ble iført og avført presten for­an alteret (se alter).

Messeskjorten (eller messeserken) skulle bæres under hele gudstjenesten; den utvikles fra ulike tidligere former til en hvit, fotsid, løst hengende skjorte med vide ermer.

Messe­hagelen skulle bæres over messeskjorten og kun ved altertjeneste. Hagelen var i eldre tid gjerne i mønstret silkestoff, på 1700-tallet dominerte fløyelsstoff med kors eller korsfestelses­scener på ryggstykket. På 1800-tallet følges dansk mønster med mørk rødt fløyelsstoff og gullkors på ryggstykket. Messehaglene var ofte gaver fra velstående sognebarn eller kirkeeiere.

Iflg. folkemedisinen kunne syke, særlig barn, dras gjennom messehagelen for å bli friske (smøyging, s.d.). A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.