Leksikon:Sølvgylden

Sølvgylden, betegnelse på sølvmynt i dalerstørrelse, tidligst slått i Tyrol fra 1484, senere også en rekke andre steder. Sølvgylden skulle i metallverdi tilsvare en «gullgylden» (rhinsk gylden, se dette), og hadde opprinnelig en finvekt på nesten 30 g, senere oftest 25–26 g. De første regler for utmynting av sølvgylden i Danmark-Norge er gitt i forordning (3. august) 1514, hvor 1 sølvgylden = 24 skilling dansk, men utmynting kom ikke i gang før 1516, 1518 og 1523, dessuten i 1530-årene. Betegnelsen sølvgylden (og gyldengroschen, se dette) forsvant omkring midten av 1500-tallet, idet daler ble det vanlige navnet på den største typen sølvmynt. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.