Leksikon:Grunnbrev

Grunnbrev (også kalt grunnseddel, festebrev eller festeseddel, bygselbrev eller bygselseddel, tomtebrev eller tomteseddel, grunnbok eller stedsmål), leiekontrakt på tomt eller grunn til bolighus, uthus, sjøbod, hage, hamn eller liknende. Grunnbrev innebar overdragelse av bruksrett til det angitte grunnstykket fra grunneieren til en grunnleier, for en begrenset tid, for leietakerens (og eventuelt ektefellens) livstid, eventuelt også for deres arvinger eller uten begrensninger («saa længe denne Grund er til»). Grunnleien (se dette) lå i prinsippet fast, og var som regel angitt i grunnbrevet, sammen med eventuelle andre leievilkår. Et grunnbrev ble utstedt i to eksemplarer, grunnleieren beholdt det ene, men returnerte det andre til grunneieren med sin «revers» eller reversal og underskrift. Etter forordningene om stemplet papir av 1719 og seinere var det vanlig å tinglyse grunnbrev. F.E.E.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.