Orv
Orvet (Ljåen) og sigden har vært blant de viktigeste jordbruksredskapene våre.
To hovedtyper av orv
Stuttorvet er lite og lett, som regel ca 75 cm i skaftet. Den skal kunne brukes med en hånd og svinges lett for å komme til rundt buskas, og mellom steiner. Den er mest brukt i ulendt terreng.
Langorvet er det minst to typer av; en kort type med to håndtak (kagger), og en lengre med to handtak som har et skaft på ca.165 cm. Langorvene er mest brukt i bygder med flatere og lettere slåttemarker, eller generelt på åpne flater. Her brukes armene og overkroppen mer slik at en får større kraft i slåttedragene.
Slåttekarene var nøye på å tilpasse orvet til sin egen kroppslengde. Avstanden mellom håndtakene måtte være akkurat passe. Ljåbladet skulle stå i en viss vinkel i forhold til orvet, og i en viss vinkel til seg selv. Bladet ble festet med bjørke-vier eller fuktede lærreimer, og kilet med askekiler.
Kilder og litteratur
- Ljå i Store norske leksikon.
- "Slå med ljå", bok på 300 sider av Hans Petter Evensen, 2015. Finnes på Nasjonalbiblioteket.
- "Ljåsmiing i Numedal", bok på 100 sider av Even tråen, 2017. Finnes på Nasjonalbiblioteket.