Ljosheim kapell (Oldedalen)
Ljosheim kapell ble bygget som bedehus i 1924. I 1935 ble det bygget på et kor, og kapellet ble vigslet til kirkelig bruk.
Forhistorie
I tiden omkring 1912-15 ble det drøftet å bygge ny kirke i Olden. Det ble da vurdert om Olden gamle kirke skulle flyttes til folkemuseet på Bygdøy eller bli brukt som kirke i Øvre Olden.[1]
I 1912 vedtok "Sognestyret" et forslag om at Olden kirke rives for å bygge en ny og større. Fortidsminneforeningen protesterte på dette og Kirkedepartementet avslo ønsket om riving. Det ble forutsatt at dersom det skal bygges ny kirke, så må kirken med innredning og alt dens gamle inventar overdras til Norsk folkemuseum med forpliktelse om at den blir gjenoppført på Bygdøy. I 1915 meldes det om sterk argumentasjon for at Olde-kirken skulle flyttes til Øvre Olden. Fortidsminnesforeningen antyder et bidrag på kroner 3000 til dette. Det ble også arbeidet for at kirken i Øvre Olden måtte få jord til en gravplass. Herredsstyret fikk i juli 1915 et andragende fra oppsittere i Oldedalen om at den gamle kirken skulle flyttes dit. Spørsmålet ble sendt til menighetens uttalelse.
Det ble avholdt et menighetsmøte om saken 1. august 1915. Med 153 mot 31 stemmer ble det anbefalt flytting av gamlekirken til Oldedalen. I Herredsstyret ble det vedtatt med seks mot én stemme:
"Den gamle kirke i Olden flyttes til Øvre Olden paa betingelse av at kr 3000,00 hertil erholdes av budget av offentlige midler, at opsitterne ovenfor Oldenvandet skaffer fri grunn til tomt for kirken, samt frembragt sten til mur under samme."
Men slik gikk det ikke.
Oldedalen heimemisjonslag ble etablert i 1922. Bygging av kapellet var en prioritert oppgave.
Byggearbeid og vigsling
Første og andre november 1924 ble Ljosheim vigslet. Signaturen "-g." gir en kraftfull skildring av høytideligheten. Ljosheim blir omtalt som "misjonshuset". Vigslingen ble velsignet med godt vær og det kom mange gjester - "aandsfrendar" - til stedet. Det var oppbyggelig tale og sang av flere. Blant gjestene nevnes sokneprest Andenæs, emissærene Sande, Alfsen og Glomnes, klokkerne Hestenæs og Kvamme. Det kom også to talere fra Jølster; tidligere emissær Knut Øygard og bibelskoleelev Alfred Fonn. J. Grønfur, formann i Nordfjord Indremisjon, deltok også. Skribenten nevner alvorlige ord fra Guds ord, men også om glede, tro, lys og fred.
Under åpningsfesten ble det sagt mye godt om huset; "...tidhøvelegt, solidt og vakkert". Bygget er reist av sementstein som var laget i Oldedalen. Huset kan romme ca 300 mennesker. Emissær Andreas Sande tegnet bygget og hadde tilsyn med arbeidet. Sande arbeidet for Landsindremisjonen. Fredrik Kvamme var fast arbeider og var formann i byggenemnda. Jakob Høgalmen stod for snekringen. Dører, glass og annet inventar kom fra A. Sølvbergs snekkerverksted i Stryn. Folk nedenfor vannet var hjelpsomme med kjøring av cement, kalk mv. Tomt til huset ble gitt fritt. Under vigslinghøytiden kom det inn kroner 593,36 ved ofring og det ble i tillegg tegnet bidrag på 596 kroner. Anders O. Kvamme var kasserer.[2]
Grunn til Ljosheim ble utskilt fra bruk nummer 1 "m. fl.". I 1950 og 1953 ble det gitt skjøte til Oldedalen Heimemisjonslag. Det var Elling Andersen Mykløen og Nikoline Kristensdotter Høgalmen som ga skjøte på eiendommen i 1950. I 1953 ble det lagt til en parsell fra Synnøve Mykløen og fra Rasmus og Laura Briksdal.
Vigsling til kyrkjeleg bruk 1935
Bygdebokforfatter Jakob Aaland skriver[3]:
"Kapellet i Oldedalen. - I dagsregisteret for Innvik prestegjeld står det slik:
«22. oktober 1935: Vigsla av bedehuset "Ljosheim" til kyrkjeleg bruk. Prost Nybø gjorde altarteneste og preika over 1. Kor. 3, 7-17. Prestane Kvaale, Brekke, Løvoll, Eriksen, Helland, Eide og Sv. Nybø hjelpte til med skriftlesing og bøn."
Før vigsling i 1935 ble bedehuset påbygd.[4]
Minner
I Oldedalen ble det stiftet et barneavholdslag i 1924. Det fikk navnet "Vaarblom". Det var Anna Birkeland som tok initiativet. I 1925 hadde laget besøk av barnelaget i Olden; "Arbeid". Lærer Anders O. Kvamme var leder i "Vaarblom".[5]
Avholdslaget i Olden planla sin førtiårsfest til Ljosheim 25. mai 1927.[6]
I august 1927 hadde "N. K. U." stevne på Vereide. I den anledning kom "Brand" til Olden med 38 av stevnedeltakerne. Disse ble skysset videre til Rustøy og opp til Briksdal. På bedturen stanset de i Ljosheim og fikk kjøpe middag og kaffi. Siden var det møte for bygdefolket.[7]
Fylkeslaget for Nordfjord av DNT holdt sitt årsstemne i Oldedalen og Ljosheim 28. og 29. mai 1930.[8]
Innvik herredsstyre hadde sitt møte i Ljosheim lørdag 15. oktober 1932.[9]
DNTs Nordfjordlag var samlet til årsstemne i Ljosheim 1. og 2. juni 1935.[10]
Kilder og litteratur
Referanser
- ↑ Aftenposten 6/11 1912, Kongsberg dagblad 7/11 1912 og Bergens Annonce tidende 9/6 1915, Nordfjord 19/7 1915, Nordfjord 23/8 1915.
- ↑ Decorah-posten 30/12/1924
- ↑ Nordfjord fraa gamle dagar til no. 3:1 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn Bygdeskipnad og bygdesoga, utgave 1973
- ↑ Olga Hjelle: Gamlemisjonen 100 år : Nordfjord samskipnad av det Norske misjonsselskap, 1880-1980, utg 1981
- ↑ Nordfjord 4/8/1925
- ↑ Firda tidend 20/5/1927
- ↑ Fjordabladet 16/8/1927
- ↑ Firda Tidend 13/5/1930
- ↑ Nordfjord 21/10/1932
- ↑ Fjordingen 12/6/1935
|