Lokalhistoriewiki:Lokalhistoriske gåter/løst
Siggen Trio
Lars Børge Myklevold sendte følgende spørsmål til historienettverket (lokalt e-postnettverk for Harstad/Sør-Troms): Har noen hørt om Siggen Trio som pleide å spille på Viking på begynnelsen av 1950-tallet? De som har informasjon om dette: Send den til bruker: --Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2008 kl. 23:06 (CEST)
- 11 minutter seinere var saken løst.I følge GR var Bjørn Berthung med i trioen.--Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2008 kl. 23:16 (CEST)
- - og slik var løsninga:"Ring Bjørn Berthung i Harstad. Han kan fortelle deg mye om Siggens trio, da han spilte i trioen i mange år." Hilsen Gunnar Reppen.--Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2008 kl. 09:44 (CEST)
Torvet i Harstad
Hentet fra Forsidediskusjon:Harstad#Torvet i Harstad
Det er et faktum:
Venstre-avisa Haalogaland kaller torvet i Harstad for ”Olavs plass”
Den gode Høire-avis Harstad Tidende benytter ”Rikard Kaarbøs plass”.
Pussigheten består i at begge benevnelsene brukes anno 1923! - om det samme torvet!
Jeg kom over saken i forb. m. mitt arbeide med Hospitalskibet "Viking" som kom til Harstad på sin "jomfrutur", lørdag 2. juni 1923.
Harstad Røde Kors skulle da avholde tombola på dette "tvenavnte" torvet. (Til inntekt for H/S "Viking"s drift.
Jeg har spurt litt rundt - men ikke fått noen fullgod forklaring på fenomenet - hvor det er åpenbart at "Olafs Plass" en gang er blitt til "Olavs plass" - før det ble omdøpt til "Rikard Kaarbøs plass" - sannsynligvis en gang ganske umiddelbart etter Kaarbøs død i 1901.
Men hvorfor bruker da de to toneangivende avisene i byen forskjellig betegnelse i 1923?
At Kaarbø var Venstre-mann før han ble verdikonservativ (Høire), kan vel neppe ha noe med saken å gjøre - jeg mener; relatert til avisenes partifarve anno 1923.
Hvor kan vi finne mer om dette meget lokalhistoriske fenomen?--Gunnar E. Kristiansen 16. sep 2008 kl. 18:31 (CEST)
- Et sted hvor en slik navneendring bør ha satt spor etter seg er i herredsstyrets eller bystyrets protokoller (endringen i navn skjedde rundt den tiden hvor Harstad fikk bystatus, ser det ut til). I referater fra den perioden er det ikke uvanlig at det er nokså mye av diskusjonen som er gjengitt, så der kan det finnes noe som kan avklare om det var en strid omkring navneskiftet. Skal man spekulere litt er det jo mulig at Venstrerepresentanter ikke var med på navneendring fordi Kaarbå hadde skiftet parti, og at venstreavisen holdt på dette i en del år etter; har man først begynt med noe slikt kan det være vanskelig å slutte fordi det kan oppfattes som et brudd med tidligere lederes innstilling. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 18:47 (CEST)
- Takk for innspillet. Slik tenkte jeg også (om kommunestyreprotokoller), og forespurte i det kommunale arkiv - som ikke fant noe. Likevel kan det jo tenkes at det har vært akkurat slik, - dette vil i så fall kreve lange og omstendelige undersøkelser, først og fremst i arkivets protokoller, men også i byens lokalaviser. --Gunnar E. Kristiansen 16. sep 2008 kl. 20:08 (CEST)
- Synd at det er såpass lenge siden, 1923 har jo havnet utenfor «manns minne». Hvis det ikke finnes noen i det lokalhistoriske miljøet i Harstad som vet noe må man kanskje vente på at mer av materialet blir digitalisert og dermed søkbart, men det kan jo ta sin tid. Det blir liksom et litt for lite mysterium til at man kan sitte på heltid og lete i arkiver. Men jo flere som vet om at man leter etter informasjon, jo større sjanse er det for at noen tilfeldigvis snubler over det mens de leter etter noe annet; her kan wikien være til hjelp. Kanskje bør det opprettes en underside til denne siden hvor man kan samle lokalhistoriske gåter. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 20:24 (CEST)
- Nei - vi har absolutt ikke tid til å sette oss ned å vente. Et par dager i arkivet kan muligens gi svar, og 4-5 timer foran skjermen på biblioteket ditto. - Men; jo - du har HEILT RETT! En underside - enten til denne sida - eller med mer "åpen" tilgang, der alle finner saken og slik kan være med på å løse lokalhistoriske gåter er tingen! - synes --Gunnar E. Kristiansen 16. sep 2008 kl. 20:53 (CEST)
- Synd at det er såpass lenge siden, 1923 har jo havnet utenfor «manns minne». Hvis det ikke finnes noen i det lokalhistoriske miljøet i Harstad som vet noe må man kanskje vente på at mer av materialet blir digitalisert og dermed søkbart, men det kan jo ta sin tid. Det blir liksom et litt for lite mysterium til at man kan sitte på heltid og lete i arkiver. Men jo flere som vet om at man leter etter informasjon, jo større sjanse er det for at noen tilfeldigvis snubler over det mens de leter etter noe annet; her kan wikien være til hjelp. Kanskje bør det opprettes en underside til denne siden hvor man kan samle lokalhistoriske gåter. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 20:24 (CEST)
- Takk for innspillet. Slik tenkte jeg også (om kommunestyreprotokoller), og forespurte i det kommunale arkiv - som ikke fant noe. Likevel kan det jo tenkes at det har vært akkurat slik, - dette vil i så fall kreve lange og omstendelige undersøkelser, først og fremst i arkivets protokoller, men også i byens lokalaviser. --Gunnar E. Kristiansen 16. sep 2008 kl. 20:08 (CEST)
Hvilken Skrede skolte på Aun i gamle Trondenes
Det er Lars Børge Myklevold som spør:
Hei.
Er det noen som vet hvor det ble av læreren Ragnvald Skrede som skolte på Aun de første krigsårene, eller hvor jeg kan finne ut noe om det. Det er min far som på sine eldre dager har begynt å undre på hva som skjedde med han.
Min far (og de andre elevene på Aun skole) deltok i et skuespill som Skrede arrangerte i ca høsten 1942. Det handlet bl.a. om livet og døden, lys og mørke og slikt. Min far fikk rollen å representere døden, og han kledde seg som tysk soldat med papphjelm og tregevær, samt den karakteristiske Hitler-barten. Det var mange tilskuere til spillet, og en eller annen anmeldte dem til de tyske myndighetene. Min far, som da bare var rundt 13 år, ble brått hentet til avhør, og hadde en nokså skremmende opplevelse. Er denne Skrede den samme som forfatteren, lyrikeren og litteraturkritikeren, som sannsynligvis ble utsatt for justismord i 1936 og sonet 3 år? I følge min far snakket han tilnærmet nynorsk (Forfatteren Skrede var jo lærer fra Vågå, og Vågå-dialekt er jo nokså ”nynorsk”). Han var veldig engasjerende og ”nærmest som en skuespiller”.
Er det noen som kan bekrefte at en av våre kjente forfattere har utøvet sin lærergjerning på Aun?
- Hilsen Lars Børge H. Myklevold
Kjnner du svaret - send det til:--Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2008 kl. 23:10 (CEST)
- Det er innløpt et del-svar der det framgår at det var snakk om Mathias og ikke Ragnvald Skrede. Da karakterboka fra folkeskolen ble tatt fram, stod det Mathias Skrede. Men han lurer fortsatt på hvor han ble av etter episoden med tyskerne, for han kom ikke tilbake til skolen på Aun. I følge Vidkunn Eidnes skolte Skrede siste gang ved Fjordane folkehøgskole (oppl. Fra Norske Skolefolk, 1964). Gjermund Kristiansen, som opprinnelig er fra Elgsner undret også på hvor Skrede ble av, han forsøker å finne ut av det. - Så enda er altså ikke gåten helt løst.--Gunnar E. Kristiansen 4. okt 2008 kl. 18:21 (CEST)
Ukjente sted
Nasjonalbiblioteket har en spalte på Facebook som heter «Kan du hjelpe oss?». Der får man mye god hjelp, men ikke alle bildene blir identifisert. Jeg forsøker å legge ut noen her, så kan dere studere dem og komme med forslag. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 21. okt 2014 kl. 14:04 (CEST)
- Denne saken er løst. Det er Gol stasjon, fotograf er høyst sannsynlig Lars K. Ødegaard. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 22. okt 2014 kl. 13:38 (CEST)