Slåttemark
Slåttemark et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.
Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-tallet. Denne driftsformen også i innmark ble mindre viktig i tiden etter andre verdenskrig da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.
Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark.
Store mengder av de opprinnelige slåttemarka i Norge har gått tapt de siste 50 årene og de resterende områdene har mange steder blitt forringet. Denne naturtypen regnes derfor som en kritisk truet naturtype.
Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.
Kilder
- Slåttemark i Artsdatabanken