Farriselva
Farriselva i Larvik har sitt utspring i innsjøen Farris, der den skjærer gjennom morenedemningen, og renner gjennom Hammerdalen med utløp innerst i Larviksfjorden. Elva er en drøy kilometer lang, og har et fall på 23 meter.
Den eldste form for industri forbundet med Farriselva må være møllevirksomheten – maling av korn. Hvor langt tilbake denne går, kan ingen si i dag. Rødeboka fra 1390-åra omtaler kverner i Nannarå (det gamle navnet på Farriselva). I 1539 satte Ivar Jenssøn Jernskjegg, Fritzøe-bedriftens grunnlegger, opp sagbruk her, og siden flere sager og kverner. Sønnen Peder Ivarssøn utvidet driften, og skal også ha satt opp en jernhytte, men det var Langene som for alvor satte igang Fritzøe jernverk, og også drev opp sagbruksdriften.
I tiden 1623 til 1670 var det adelsfamilien Lange som eide jordegodset på Langestrand (som for øvrig har navn etter disse). Gunde Lange, og siden sønnen Nils Lange, drev sager, kverner og jernverk i Hammerdalen ved hjelp av vannkraft fra Farriselva. Nils Lange bygde stordammen på Eidet som sto ferdig i 1649.
En voldsom høstflom 1653 raserte brukene og stanset for en tid driften, som først kom ordentlig i gjenge igjen etter at grev Gyldenløve i 1670 hadde overtatt eiendommene. I 1670 var det i alt fem sager i Farriselva, men tidligere skal det ha vært flere.
Kilder
- Johnsen, Oscar Albert (red.): Larviks historie bind 1, Larvik 1962 (2. utg.)
- Omang, Reidar: Fritzøe i Slekten Treschows eie 1835–1935. Oslo 1935
- Bakken, Asbjørn: I grevens tid. 6. samling: Farriselven skapte Fritzøe verk