Norsk filmforbund

Norsk Filmforbund er en faglig organisasjon for arbeidstakere og frilansere i film- og TV-produksjon. Forbundet har gjennom sin historie arbeidet for å styrke filmarbeidernes økonomiske, faglige og kulturelle vilkår, og har spilt en viktig rolle for den audiovisuelle bransjens utvikling.

Historie

I 1946 tok filmarbeidere initiativ til å etablere en faglig organisasjon for å sikre bedre arbeidsvilkår og faglig beskyttelse. Dette året ble Norsk Filmtekniker Forbund stiftet 20. desember, først og fremst av filmfotografer og tekniske fagfolk. Som første formann ble Per G. Jonson valgt. Forbundet samlet teknikere som fotografer, laboratorieteknikere, lydfolk, klippere og sminkører med mål om å “beskytte faget” og sikre medlemmenes interesser.

Fra starten hadde forbundet fire saker som ble særlig prioritert. Den viktigste saken var å komme i forhandling om en tariffavtale med arbeidsgiverne i Norsk Film A/S. Etter tre års arbeid fikk forbundet utarbeidet et utkast til tariffavtale, og i 1950 ble dette sendt til arbeidsgiverne for forhandling. De tre andre sakene var opprettelse av et eget medlemsblad, få avtale om fri adgang for medlemmer på kino på linje med skuespillere, samt arbeide for kontroll over det økende antall utenlandske filmarbeidere i Norge.

Utvikling og ny profil (1952–1954)

I 1952 ble Jan Erik Düring valgt til formann, og forbundet satset på en bredere plattform som ikke bare omfattet fagorganisering, men også filmpolitisk engasjement. Dette innebar å påvirke statlige støtteordninger og styrke filmfaglig debatt. To år senere vedtok medlemsmøtet nye vedtekter, og i 1954 endret organisasjonen navn til Norsk Filmforbund (NFF) med en ny formålsparagraf som lød: “NFF er en selvstendig faglig organisasjon som har til formål å verne og fremme norsk filmproduksjon og vareta norske filmfolks interesser.”

Tre viktige personer utenfor styret som ivret sterkt for å utvide forbundets virkefelt i retning av et bredere filmpolitisk engasjement var Arne Skouen, Gunnar Sønstevold og Sigurd Evensmo.

Kampen for medinnflytelse og kulturpolitikk

Et gjennomgående tema i NFFs historie på 1950- og 1960-tallet var kampen for medinnflytelse i filmpolitikken og mot eksisterende støtteordninger som ble oppfattet som utilstrekkelige eller markedsbaserte. Ledende medlemmer som Arne Skouen, Sigurd Evensmo og Tore Breda Thoresen bidro til å løfte filmen inn i kulturdebatten.

Et særlig viktig kapittel var aksjonen kalt “De 44” i 1964, regnet som en av de største kulturpolitiske kampene i norsk filmhistorie. Filmforbundet krevde representasjon i både offentlige filmpolitiske organer og i ledelsen av Norsk Film A/S. I 1965 fikk NFF gjennomslag for alle sine krav slik at forbundet ble en sentral aktør i norsk filmpolitikk og filmproduksjon.

Organisasjonens rolle i dag

I dag er Norsk Filmforbund en etablert fagforening, rettighetsforvalter og kunstnerorganisasjon med over 1 800 medlemmer som organiserer arbeidere i hele den audiovisuelle sektoren – fra produksjonsassistent og klipper til lydtekniker og animatør. Forbundet arbeider for anstendige lønns- og arbeidsvilkår, juridisk bistand ved kontrakter og sikring av opphavsrettigheter.

Forbundet er partipolitisk uavhengig og har virksomhet over hele landet med flere lokallag. Organisasjonen har også gjennom tidsskriftet Rushprint bidratt til faglig debatt og bransjekunnskap.

Kilder

• "Filmforbundets Historie" - Hentet 20. januar 2026 fra filmforbundet.no.
• "Om Norsk filmforbund" - Hentet 20. januar 2026 fra filmforbundet.no.
• Svendsen, Trond Olav; Emilsen, Ann-Sofi S.: Norsk Filmforbund i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. januar 2026 fra https://snl.no/Norsk_Filmforbund