Ordførarar i Evanger

Denne side gir en oversikt over de som var ordførarar i Evanger kommune.

Evanger sokn ble i 1885 utskilt fra Voss prestegjeld og etablert som egen kommune. Evanger kommune ble nedlagt den 1. januar 1964 og delt mellom kommunene Voss (hoveddalføret, Teigdalen, Rasdalen og Øvstedal) og Vaksdal (Øvre Eksingedal og Bergsdalen).

1885-1887 Gulleik Johannesson Horvei

Han var sønn av Johannes Jakobson Aldal og Guro Gulleiksdtr. Horvei og ble født på Rongen i 1825. Han døde på Horvei i 1911. I 1854 fikk han skjøte på Horvei 2. tun bnr. 5 for 300 spd. Han giftet seg i 1851 med Ragnhild Olsdtr. Horvei (1828-1900). De fikk seks barn.

1888-1897 Anders Knutson Kvilekvål

Han var sønn av Knut Sjurson Århus og Ragnhild Larsdtr. Bjørgo og ble født i 1841. Han døde på Kvilekvål i 1897. Han giftet seg i 1863 med Kristi Johannesdtr. Grevle fra Voss (1835-1920). De fikk åtte barn.

Knut Sjurson (1799-1851), som var lærer på Evanger, kjøpte bnr. 1 på Kvilekvål i 1848. I 1867 fikk Anders K. Kvilekvål skjøte på bruket av moren for 335 spd. og kår.

1898-1898 Johannes Gulleikson Horvei

Venstremann. Han var sønn av den første ordfører i Evanger Gulleik Johannesson Horvei og Ragnhild Olsdtr. Horvei og ble født på Horvei i 1855. Han døde på Horvei i 1934. Han fikk i 1885 skjøte på Horvei 2. tun bnr. 5 av sin far for 1 000 spd. Han giftet seg i 1879 med Ingeborg Nilsdtr. Bolstad (1861-1951). De fikk ti barn. Johannes Horvei fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1874 og var de ti første år omgangsskolelærer i Tysse, Øvstedal og Bjørgo kretser, senere i 29 år fast lærer i Rongen krets. Han var herredskasserar i 15 år og organist i Evanger kyrkje i 22 år. Han var valgmann ved flere stortingsvalg. I 1885 var han som representant for Voss med å etablere Søndre Bergengshus amtsvenstreforening. I 1886 ble han innvalgt i styret og var styremedlem til foreningen ble oppløst i 1906. Fra 1893 var han formann i Evanger venstrelag. Han ble mye benyttet som utskiftings- og skjønnsmann. I 1880-årene var han med på å etablere Evanger skytterlag og i noen år var han med i styret for Søndre Bergenhus folkevæpningssamlag.

1899-1913 Nils Brynjulfson Mugaas

Han var sønn av Brynjulf Nilsson Mugaas og Anna Nilsdtr. Lid og ble født på Mugås i 1857. Han døde på Furulund på Væle i 1951.

Hans far, Brynjulf N. Mugaas, var lensmannsdreng i Evanger fra 1852 og lensmann i Evanger fra 1883 til 1918. Brynjulf Mugaas ble innvalgt i Voss herredstyre rundt 1861 og han var en av initiativtakerne til å etablere Evanger Sparebank, hvor han i flere år var direktør. Han var også med å etablere Evanger Forbruksforening.

Nils B. Mugaas fikk i 1881 skjøte på Mugås bnr. 1 av sin far for kr. 4 000,- og kår. Han giftet seg i 1880 med Eli Nilsdtr. Steine (1855-1932). De fikk sju barn som vokste opp. I 1904 overtok han bruken av klokkergården Evangerhaug og i 1926 fikk han skjøte på Furulund bnr. 3 på Væle og flyttet dit. Nils Mugaas fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1876, samme år ble han lærer i Fana. Fra 1880 til 1890 var han lærer i Myrkdalen krets. Fra 1890 til 1927 var han lærer i Evanger, hvor han også var kirkesanger i 23 år.

Nils B. Mugaas var til sammen ordfører i Evanger i 28 år. I fylkestinget var han en av de mest respekterte ordførerne. Han var en tid formann i fylkestinget og var i flere år formann i vegnemnda. Det var særlig to viktige saker Nils Mugaas arbeidet med i sin ordførertid; veibygging og bygging av nye skolehus. I hans ordførertid gikk Evanger inn i BKK og det ble lagt en plan for elektrisitetsforsyningen. Han var også i flere år direktør i Evanger Sparebank. For sitt arbeid som skolemann og ordfører ble han hedret med borgerdådsmedaljen.

Se også: Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)

1914-1916 Johannes Gulleikson Horvei

Se ovenfor.

1917-1928 Nils Brynjulfson Mugaas

Se ovenfor.

1929-1937 Olav Brynjulvson Rongen

Venstremann. Han var sønn av Brynjulv Brynjulvson Rongen og Guri Olsdtr. Mestad og ble født på Evanger strandsted i 1877. Han døde i Levanger i 1969. Han ble døpt Ole til fornavn og brukte navnet Ole B. Rongen, til han ble gift i 1905. Etter at han var gift, er Olav B. Rongen mest brukt.

Han overtok som landhandler på Evanger etter faren i 1919 og fikk samme år skjøte på diverse bnr. på Evanger for kr. 2000,- og kår. Han giftet seg første gang i 1905 med Bertha Andersdtr. Kvilekvål (1897-1923), datter av den tidligere ordfører Anders K. Kvilekvål. De fikk tre barn, bl.a. forfatteren Bjørn Rongen (1906-1983), se Store Norske Leksikon for mer informasjon. Olav Rongen giftet seg andre gang i 1935 med Svanhild Andersdtr. Guddal (1897-1978). De fikk ett barn. Olav Rongen kom tidlig med i bygdestyringen. Han var en tid formann i skolestyret og var i mange år medlem i herredsstyret. Han var medlem av forliksrådet og av representantskapet i BKK.

Olav B. Rongen var i mange år kasserer i Evanger sparebank. Da banken i 1963 skulle fusjonere med Voss sparebank, ble det ved revisjon av regnskapet avdekket at kassereren hadde svindlet banken gjennom 34 år (perioden 1929-1963) for et nominelt beløp på 612 000 kroner. Sammendrag av dekningen av saken i lokalavisen Hordaland: Kassererjobben i sparebanken var vel så mye et tillitsverv som en jobb. Banken hadde åpent hver lørdag, men kassereren kunne også ordne uttak i uken, hvis man gikk til ham i butikken. Underslaget var forholdsvis enkelt gjort. Det ble hevdet at en profesjonell revisjon ville ha oppdaget underslaget på et tidlig tidspunkt. Det ble aldri slått skikkelig fast, hva pengene ble brukt til. Selv hevdet Olav Rongen at de for det meste gikk med til å dekke underskudd i butikken, som gikk dårlig. Forretningen hadde vært i familiens hender siden 1886. Det har kanskje vært en prestisjesak å holde den gående.

1938-1941 Gustav Andersson Hantveit

Venstremann. Han ble født i Gulen i Sogn i 1897 og giftet seg i 1927 med Ingeborg Kjørstad (1903-1985) fra Sandsvær i Buskerud. De fikk tre barn. Han ble ansatt som lærer og klokker i Evanger i 1927. Han sluttet i Evanger etter omtrent 20 år og var en kort tid lærer i Våle i Østfold, før han ble skoleinspektør i Åsane. Han hadde eksamen fra Volda lærerskole, gikk på Noregs lærarhøgskule og hadde flere stipendturer til Sverige og Danmark. Gustav Hantveit gjorde mye for ungsdoms- og avholdsarbeidet. Helt siden han gikk på lærerskolen var han aktivt med i godtemplarordenen og var blant annet distriktstemplar i Distriktslosje Fremad. Han var engasjert i målreisingsarbeidet og var en tid medlem i styret for Vestlandske Mållag. Han var mye benyttet som taler i losjer og ungdomslag.

1942-1945 Lars Brynjulvson Horvei

I møte i heradstinget i Evanger den 27. september 1941 krevde Gustav A. Hantveit seg fritatt som ordfører. Det samme gjorde de andre medlemmene av heradstinget med unntak av to nazister. NS-fylkesmannen i Hordaland (Innenriksdepartementet) oppnevnte deretter Lars Brynjulvson Horvei som NS-ordfører i Evanger. Han ledet sitt første heradstyremøte i februar 1942.

Lars B. Horvei var sønn av Brynjulv Knutson Horvei og Oline Larsdtr. Bjørgo og ble født på Horvei i 1910. På Horvei var det 2 gardsnummer og mange bruk. Lars B. Horvei fikk skjøte på bruket etter faren i 1937. Han var ugift.

I april 1946 falt det dom i Voss heradsrett i landssviksaken mot Lars B. Horvei, som hadde vært medlem av NS fra høsten 1940. Han ble dømt til 1 år straffarbeid, tap av borgerlige retter i 10 år og inndragning av inntekten han hadde hatt som ordfører i Evanger. Da det «gamle» herredstyre i august 1945 hadde sitt første møte etter freden, ga ordfører Gustav A. Hantveit en oversikt over styringen av herredet under krigen. I lokalavisen er det referert at han konstaterte at "NS-ordføreren hadde styrt varsomt og bra. Politisk fargete vedtak var ikke gjort ..."

1945-1946 Gustav Andersson Hantveit

Den 9. april 1945 ble Gustav Hantveit av fylkesadministrasjonen oppnevnt som midlertidig ordfører. Ved kommunestyrevalget den 3. desember 1945 fikk venstremannen Gustav A. Hantveit så mange kummulerte stemmer, også fra Bondeparti- og Arbeiderpartivelgere, at han ble valgt til ordfører for en ny perioden. Som følge av at han fikk stilling som lærer på Østlandet, flyttet han i 1946 fra Evanger. Hans siste møte i Evanger kommunestyre var den 5. oktober 1946.

1946-1947 Magne Knutson Hjørnevik

Han var sønn av Knut Magneson Hjørnevik og Ingeborg Larsdtr. Bolstad og ble født på Jørnevik i 1890. Han døde i 1949. I 1937 fikk han skjøte på Jørnevik bnr. 4 for kr. 2 000,- og kår. Han giftet seg i 1931 med Anna Johannesdtr. Nakka. De fikk tre barn.

1948-1963 Ivar Nilsson Bjørgo

Han var sønn av Nils Jonson Bjørgo og Anna Larsdtr. Horvei og ble født på Bjørgo i 1905. I 1970 flyttet han til Fana, hvor han bodde da han døde. I 1942 fikk han skjøte på Bjørgo bnr. 2 for kr. 2 500,- og kår. Han giftet seg med i 1938 med Gyda Halldorsdtr. Tjoflot fra Kinsarvik. De fikk tre barn. Ivar Bjørgo hadde eksamen fra Stend jordbruksskole og var i flere år gardsbestyrer på Østlandet, før han overtok farsgården. Han ble innvalgt i Evanger herredstyre i 1945. Fra 1964 var han medlem i Voss kommunestyre, hvor han satt i formannskapet. Han gjorde mye for veibygging og elektrisitetsforsyning i sin tid som ordfører i Evanger. I fylkestinget var han medlem i helsenemnden og telefonplannemnden.

Kilder og litteratur

• Dagbok etter Gustav Hantveit. Okkupasjonsår. Sogeskrift for Vassvøri Sogelag 2004, side 85.
• Hordaland. Lokalavis for Voss. Arkivet til avisen på Voss.
• Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. http://ikah.no
• Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes. Evangerboka. Gards- og ættesoge. Band I. Voss bygdeboknemnd 1982.
• Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes. Evangerboka. Gards- og ættesoge. Band II. Voss bygdeboknemnd 1984.