Regionalhistorie

Regionalhistorie eller regionshistorie er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om distriktshistorie, en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel. Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.

Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket Fra Vistehola til Ekkofisk (1987) om Rogaland, Fylkeshistorie for Møre og Romsdal (1990-1996) i tre bind, Østfolds historie (2003-2005) i fire bind, Telemarks historie (2014) i tre bind, Nordlands historie (2015) i tre bind og Soga om Sogn og Fjordane (2017) i fire bind. Innenfor distriktshistorien kan vi peke på nyere verk som Helgeland historie (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), Strilesoga i fem bind (1996-2001) og Hardanger - Ei regionhistorie i tre bind (2015). Av nyere landsdelshistorier, som omfatter flere fylker, er utgitt Nordnorsk kulturhistorie i to bind (1994), Trøndelags historie i tre bind (2005), Vestlandets historie (2006) i tre bind og Agders historie (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.

Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er Nordnorsk kulturhistorie og Vestlandets historie emnedelte fremstillinger. Trøndelags historie er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt. I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren Einar Niemis arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen. Videre har historikeren Dag Hundstad analysert regionbygging på Sørlandet. I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.