Rypejakt

Rypejakt har i uminnelige tider vært viktig matauk; i senere tid har det nok blitt natur- og matopplevelsen mer enn selve det å få mat på bordet som er viktig. Det jaktes på rype, både fjell- og lirype, med sesong fra 10. september og ut februar. I Troms og Finnmark og i deler av Nordland varer jakta til 15. mars.

Det brukes i dag mest hagle. I noen tilfeller brukes salongrifle. Det er ikke tillatt å bruke automatrifle for mer enn to skudd. I noen kommuner er snarefangst, som tidligere var langt mer vanlig, tillatt fra 1. november og ut jakttida. Det brukes gjerne stående hund, særlig setterrasene, pointer og vorsteher. Rypejakt uten hund foregår mest som støkkjakt på fjellrype. Lirypa pleier gjerne å trykke, det vil si at den legger seg stille for å gjemme seg når den aner fare. De fleste rypene blir skutt i begynnelsen av jakta. Når snøen kommer er særlig flekksnøjakt vanlig; da går man etter vinterfarga rype som trykker på snøflekker. I år med lite rype kan den fredes i enkelte kommuner.

I jaktåret 2018/2019 var det registrert omkring 47 900 rypejegere i Norge. Antall ryper som tas har falt kraftig. I 1980-åra var det vanlig med rundt 650 000 i året. I løpet av 1990-åra falt dette til omkring 450 000 i året, og i 2010-åra har tallet ligget under 200 000 de fleste år. Tallet for sesongen 2018/2019 er typisk; da ble det tatt omkring 124 000 liryper og 57 900 flellryper. Nedgangen har ført til at antall jegere er omtrent halvert i forhold til 1980-åra.

Litteratur og kilder

• Rypejakt i Store norske leksikon.
• Færre ryper i sikte, SSB. Publ. 2017-09-07, lest 2020-01-27.