Salvie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Salvie officinalis.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008).

Salvie er ei planteslekt i leppeblomstfamilien. Det finnes totalt mellom 700 og 900 arter i slekta. Den vanligste arten i Norge er Salvia officinalis, som har blitt brukt både som krydder og medisinplante, og er også kjent som tesalvie eller kryddersalvie. Den vokser som en sterkt forgreina halvbusk, og blir 50 til 60 centimeter høy. Den trenger tørr, næringsrik og kalkholdig jord, og den krever også mye sol og et lunt voksested. Utendørs klarer den seg stort sett bare langs kysten i Sør-Norge, mens innlandet og Nord-Norge blir for kaldt for overvintring. Planta kom opprinnelig fra Sør-Europa. I middelalderen ble den ført over Alpene, og det er mulig at den kom til Norge på samme måte.

Salvie har en betennelsesdempende effekt, spesielt på forstyrrelser i mage og tarm samt luftveisinfeksjoner. Den har derfor blitt brukt særlig til munnskyll/gurglevann eller te. Brukt i urtete er den klassifisert som legemiddel i Norge, men som krydder er den ikke regna som et legemiddel. Ved utvinning av eterisk olje kan man få en sterkere effekt, men også risiko for epileptiske anfall og muskelkramper.

Som kryder har den særlig blitt brukt i ost, brød, sylte og pølse. Den kan bidra til å dempe fettsmak og til å gjøre det noe lettere å fordøye fete matvarer. Dette har ført til at den ofte har vært brukt til fet fisk som makrell og ål, til fete kjøttretter av svin og gås og til fyllfarse til fjærkre. Den har svært kraftig smak, og brukes derfor i små mengder.

Den har i perioder vært brukt som erstatning for humle i ølbrygging, fordi den har en bitter smak.

En annen art, Salvia divinorum, har rusgivende effekt og er underlagt restriksjoner i Norge og i mange andre land.

Litteratur og kilder