Samtale:Anna Pelt

Notater/huskelapp, klipt ut av artikkelen

• Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 199-200: «Den betydeligste av dem alle [elitepersoner], Cort Adelers enke Anna Pelt, nøt godt av en kongelig begunstigelse endog da de fleste andre merket at sentralmyndighetene | strammet kontrollen med [skatte]fritakene. I en kongelig resolusjon 5. februar 1687 ble beskatningen av hennes gårder Gimsøy kloster, Bratsberg og Follaug, i årene 1682-86, opphevet. Anna Pelt hadde klaget over at gårdene var blitt taksert for høyt. Kongen bestemte at de skulle takseres på ny av særskilte kommissærer og at taksten ikke skulle ligge høyere enn for andre hovedgårder.» Anna Pelt oppnådde et «unntak fra hovedtendensen i 1680-årene», nemlig at rentekammeret gjennomførte en «mer nærgående revisjon av fogderegnskapene enn noensinne før», og avslørte «regionale avvik fra skattebrevene» og ryddet opp i skattefritakene, noe som rammet «sentrale familier i den regionale elite».
• Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 252: «Henrik Adelers tante Anna Pelt oppnådde også, i 1691, å få hevet forbudet mot to av de ni Kloster-sagene i Skien som hun eide.» (Note: Seierstad 1958, Skiens Historie, side 279)
• Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 338 (om Gimsøy, som C. A. kjøpte 22. desember 1666): «Cort Adeler fikk i 1671 tillatelse til å utvide antallet sager ved Skien fra sju til ni. Ca. 1680 solgte enken Anna Pelt den ene sagen på Herre til Skiens-borgeren Christian Schurman. Fra den tid bestod Cort Adeler-slektens sagbruk av de ni sagene under Gimsøy kloster ved Skien og én sag ved Slemdal.» (Se evt. i boka om igjen etter noter)
• Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 341: «Niels Adeler og hans svigerinne Anna Pelt var tidlig ute for å få omstøtt de sagreduksjoner som rammet dem. Alt 12. februar 1689 fikk amtmannen opphevet det ene forbudet som gjaldt ham, mot den tjue år gamle Haukholt sag med en oppgitt skurd på 12 000 bord. To år senere, 20. juni 1691, fikk Anna Pelt opphavet forbudet mot sine to nybygde Kloster-sager, med en oppgitt skurd på 14 000 bord. På begynnelsen av 1700-tallet ble Kloster-brukets sagkvantum utvidet fra 49 400 til 100 000 bord - og endelig ble det i 1711 tilstått fri skurd! Sagreglementet av 1688 opphevet alle spesielle privilegier for enkelte sager, men alt i 1692 fikk Cort Adelers arvinger tilbake eneretten til tømmerkjøp i Tinnvassdraget, til tross for protester fra Skiens borgere.» (Se evt. i boka om igjen etter noter)
• Rian, Bratsberg på 1600-tallet, kapittel om Cort Adeler side 424-429.