Samtale:Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti

Lokallag

Hei Ola. Skal se om jeg kan finne noe om partiet på lokalplan på Gjøvik og Totenbygdene. Venter med dette til du gir klarsignal for redigering.Trond Nygård (Kallrustad) 7. sep 2011 kl. 11:51 (CEST)

Hei Kallrustad! Du kan vel heller skrive egen artikkel om lokallaga, slik også jeg planlegger, så kan de lenkes til "hovedartikkelen" som ved de øvrige partier? mener Gunnar E. Kristiansen 7. sep 2011 kl. 12:27 (CEST)

Det høres ut som en god idé. Hovedartikkelen kan gjerne nevne lokallaga, men mye av det utdypende stoffet bør nok legges i egne artikler.Trond Nygård (Kallrustad) 7. sep 2011 kl. 14:40 (CEST)

Du har jo de aller beste forutsetninger for å lykkes. I "Avskrift av kommunevalgresultatet i Oppland fylke 1902 -1937" finner du i alle fall at sosialdemokratetene stilte rene lister ved valgene i 1922 og 1925 i enkelte kommuner. Kanskje en ide å sjekke hvem de var? Hvor sto de på listene før 1922 - og ikke minst etter 1925? Gunnar E. Kristiansen 7. sep 2011 kl. 23:29 (CEST)

Hei Trond og Gunnar! Jeg har tenkt å følge den oppskriften dere beskriver. I artikkelen kommer jeg blant annet til å gå gjennom hovedtrekkene i valgresultatene og peke på hvor (hvilke fylker, regioner) partiet gjorde det sterkt og svakt. Det er veldig flott hvis vi kan jobbe sammen om dette partiet, som organisatorisk er en episode, men som politisk har vært viktig. Jeg er veldig interessert i å få vite mer om hvordan NSA jobbet politisk på lokalplanet og hvorfor de eventuelt fikk gjennomslag lokalt.Ola Alsvik 8. sep 2011 kl. 07:35 (CEST)

Hei Trond, Gunnar og andre interesserte. Jeg har utvidet artikkelen om NSA og jobber videre med den. En viktig årsak til at den er blitt så omfattende og lang, er at artiklene om DNA og NKP er nokså små. De trenger utvidelse. Kanskje kan en del av stoffet overføres til en framtidg forbedret DNA-artikkel? Vi får se.Ola Alsvik 19. sep 2011 kl. 14:35 (CEST)

Hallo Ola. Tok en rask titt, og dette ser veldig grundig ut. Skal se om jeg kan finne noe om Gjøvik-"avdelingen". Kan sikkert diskuteres hvor mye som skal stå her og hva som kan overføres til andre partiartikler, om DNA og NKP.Trond Nygård (Kallrustad) 19. sep 2011 kl. 14:43 (CEST)

Jeg finner at dette er et flott utgangspunkt for å utvide artiklene om NKP og Ap. Det finnes jo også flere artikler og andre "paper" som kan kaste andre lys (og skygger) over og på NSA, så her er enda store muligheter til også å utvide artikkelen om "dette merkelige partiet" som - litt pompøst - kan sies å ha skapt grunnlaget for dagens realpolitiske situasjon i Norge. Leter vi etter en sosialdemokratisk orientert biografi over de mer spesielt markante sosialdemokratiske personligheter, kan f.eks LOs bok Foregangsmennene fra 1965 være et bra inntak, etter som den er svært farget av redaktør Gunnar Ouslands personlige syn mener Gunnar E. Kristiansen 19. sep 2011 kl. 20:38 (CEST)

Hei Ola og Gunnar. La inn et par setninger om Gjøvik-partiet, som i 1922 kom på vippen, og sørga for at Niels Ødegaard ble ordfører (DNAS første i mjøsbyen).Trond Nygård (Kallrustad) 21. sep 2011 kl. 11:47 (CEST)

Spørsmål om kategorier

Burde ikke denne artikkelen kategoriseres under f.eks. Kommunisme og Revolusjonære bevegelser?

--- Aaemn784 [] 21. sep 2011 kl. 17:55 (CEST)

Med tanke på teksten isolert sett; ja kanskje - men om du fullfører tankerekka: Hvar tror du de gamle sosialdemokrater ville si til å bli kategorisert som revolusjonære og kommunister? Det var jo nettopp det de IKKE var. Derfor fikk de da også det kledelige navnet "Høiresocialister" lagt på seg - både av Tranmælittene i DNA og de mer internasjonalt orienterte i NKP.Gunnar E. Kristiansen 21. sep 2011 kl. 20:17 (CEST)

Når jeg trer inn i rollen som historiker, er jeg opptatt av å sammenlikne ord og handlinger. I tillegg vektlegger jeg handlingene, for det er de som skaper og beveger selve historien som vi skriver om. Dette er også en slags form for kildekritikk. Eksempel: Nord-Korea kaller seg Den demokratiske folkerepublikk Korea og har forkastet begrepet kommunisme, men ingen fornuftige og oppegående mennesker alle som tilnærmer seg saken med nøytrale briller, vil neppe anse landet som noe annet enn ett av de verste og blodigste kommunistdiktaturer som verden har sett et kommunistisk diktatur. Som historikere har vi ansvar for å formidle historien med objektivitet. Der er vel ingen tvil om at Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti godt påvirket av marxistisk teori ønsket parlamentarisk revolusjon, og dermed er partiet revolusjonært. Samtidig var de i opposisjon til partier som ønsket revolusjon gjennom voldsbruk, og dermed er det riktig å ha en mildere betegnelse for dem. I det store og det hele var det likevel revolusjonært.

Jeg må forresten si at det er fascinerende at de klarte å dele seg inn i så tallrike grupper og benevnelser, når målet egentlig er det samme, nemlig å grafse til seg penger fra folk.

--- Aaemn784 [] 21. sep 2011 kl. 22:40 (CEST)

Når "skikkelige advokater" får motbør av den karakter man her ser utlagt har jeg lagt merke til at de ofte sukker «I rest my case». Jeg velger å si «God kveld i stuen». Gunnar E. Kristiansen 21. sep 2011 kl. 23:36 (CEST)

Hei «Aaemn784». Saklige kategoridiskusjoner i forbindelse med artikler er både nødvendige og interessante for wikien, at du tar initiativet til en slik drøfting er på alle måter velkomment. Vi godtar imidlertid ikke at Lokalhistoriewiki skal være arena for politiske eller sterkt verdiladede ytringer av den typen du kommer med i siste del av ditt innlegg ovenfor. Denne typen ytringer er i beste fall irrelevante, i verste fall ødeleggende for en saklig diskusjon. Ytringene framstår som særlig problematiske når de kommer fra en person som har valgt å være anonym. Vi som administrerer wikien oppfordrer folk til ikke være anonyme på wikien. Denne oppfordringen retter vi herved direkte til deg. I lys av den viktige diskusjonen som foregår for tiden om grensene for anonymitet på nettsteder, vurderer også NLI om vi skal gå et skritt videre og kreve at våre bidragsytere bruker fullt navn.Ola Alsvik 22. sep 2011 kl. 08:20 (CEST)

Det er kanskje et brukbart forslag å skille mellom Revolusjonære organisasjoner (r. med voldsbruk) og Semirevolusjonære organisasjoner (parlamentarisk r.), iallfall når antallet artikler tillater det. En primærkategori for revolusjon i Norge, mener jeg at man uansett bør ha. Dette er en betydelig del av Norges historie i den første halvdel av 1900-tallet.

--- Aaemn784 [] 22. sep 2011 kl. 16:11 (CEST)