Samtale:Sverre Riisnæs (1897–1988)

Episode

Jeg lurer på hva som er tanken bak det tillagte avsnittet om en episode i Sogn? Er det viktig? At to personer uteble fra et NS-møte og at en av dem fikk brev er ikke noe oppsiktsvekkende, besøket på sorenskrivergården har et nokså uinteressant innhold. Er det meningen å vise at Riisnæs også kunne snakke om vanlige ting? Artiklene her ville blitt lange hvis alle møter skulle refereres. Jeg tar bort avsnittet nå, og så kan det settes inn igjen hvis noen vil argumentere for det. Morten Haave (MortenHV) (diskusjon) 15. mar. 2019 kl. 14:08 (CET)

En episode er omtalt i rettsdokumenter fra landssvikoppgjøret. Sommeren 1944 den 22.juli ble «offentlig ansatte» i Sogn og Fjordane innkalt til et møte på Leikanger. Sverre Riisnæs hadde gitt ordre om at ansatte skulle møte i arbeidstiden, men to uteble Knud Kvigne og Alf Torp. Vegsjef Alf Torp hadde ordre om å innfinne seg, men han uteble. Konstituert fylkesmann Konrad Sundlo sendte den 24. juli 1944 et brev til Alf Torp og ba om en forklaring på hvorfor han ikke kom. Etter at Sverre Riisnæs hadde holdt sitt foredrag, ble han invitert til sorenskrivergården av Ragnar K. Grønstad. Dette selskapet er referert. «Gjestene satt på altanen i sorenskrivergården. Det ble servert noen bær, røyk og en dram,...». Samtalen dreide seg hovedsakelig om naturen i Sogn, Riisnæs snakket en del om sin barndom i Vik. Politikken var i liten grad tema, ifølge referat fra avhøret av Grønstad ved det midlertidige fengslet i Lærdal den 17. november 1945.