Samtale:Trondenes kirke

Ny informasjon

Slik har «Ellefsen» skrevet inn «Ny informasjon» om Trondenes kirke

"I følge et hefte jeg har i min besitelsestår det følgende om trondenes kirke:

I følge sagnet skal kong Øystein Magnussøn (1103-1122),ha byget en kirke på trondenes.Det har sikkert vært en trekirke som er blitt erstattet av den nåværende steinkirken,som er byget som en forsvarskirke,og som sådan har spilt en stor rolle i Norges,og særlig i Nord-Norges historie.At kirken har vært bygget og benyttet i forsvarsøymed,der man av den 5 m høye muren som omgir den,og meget taler for at denne muren opprinnelig harvært bygget rundt den eldste kirken- kong Øystens trekirke. Mot sjøsiden ses rester av to vakttårn som tiligere har hatt skyttesår og tak. Tronenes kirke er den norligste steinkirke i Norge og har vært betraktett som en av det betydekigste av våre landskirke både i størrelse,anseelse og når det gjelder praktfult utstyr.sogepresten til tronenes var dekanus ved domkiptlet i Nidaros,så kirken ble betraktet som anneks til biskopstolen i trondheim.Kirken er oppført ca.1220-1250 av gråstein med sokkel av immfatninger omdører og vinduer av hugd klebrstein.Den har hatt 8 alter og vakkert utstyrt."

Dette er nok ingen ny informasjon - det synes å være sitater fra et nokså gammelt hefte. Ingen av kildehenvisningene i den opprinnelige versjonen er eldre enn fra 1998. Mens informasjonene som danner grunnlag for «Ny informasjon» tyder på å være fra ca 1960 - eller 70-tallet. De er med andre ord utdaterte og er som sådan ikke egnet til å gi ny viten - verken om kirka, muren eller andre forhold tilknyttet Trondenes kirke. Uansett; når slik informasjon legges ut, må kilden oppgis.--Gunnar E. Kristiansen 4. jun 2009 kl. 17:31 (CEST)

Gunnar, har du spurt på Ellefsens diskusjonsside om hvilken kilde han(?) har brukt? Tror det kan være større sjanse for at han(?) ser det der :) Siri Johannessen (Siri J) 4. jun 2009 kl. 18:03 (CEST)

Nei, det har jeg ikke gjort, for signaturen hennes står fortsatt med rødt - og det betyr vel strengt tatt at det ikke er opprettet noen diskusjonsside på vedkommende? - Tar jeg feil (igjen) regner jeg med å bli veiledet.--Gunnar E. Kristiansen 4. jun 2009 kl. 18:13 (CEST)

Det finnes en diskusjonsside - den røde lenken angir at brukeren ikke har laget en brukerside enda ;) Siri Johannessen (Siri J) 4. jun 2009 kl. 18:24 (CEST)

Da fant jeg den. Takk Siri!--Gunnar E. Kristiansen 4. jun 2009 kl. 18:43 (CEST)

Det følgende er også "klippet ut" fra hovedartikkelen --Gunnar E. Kristiansen 7. jun 2009 kl. 14:54 (CEST)

Ny informasjon!

I følge et hefte jeg har i min besitelse står det følgende om trondenes kirke:(Kan fåes av Trondenes kirke!)

I følge sagnet skal kong Øystein Magnussøn (1103-1122),ha byget en kirke på trondenes.Det har sikkert vært en trekirke som er blitt erstattet av den nåværende steinkirken,som er byget som en forsvarskirke,og som sådan har spilt en stor rolle i Norges,og særlig i Nord-Norges historie.At kirken har vært bygget og benyttet i forsvarsøymed,der man av den 5 m høye muren som omgir den,og meget taler for at denne muren opprinnelig harvært bygget rundt den eldste kirken- kong Øystens trekirke. Mot sjøsiden ses rester av to vakttårn som tiligere har hatt skyttesår og tak. Tronenes kirke er den norligste steinkirke i Norge og har vært betraktett som en av det betydekigste av våre landskirke både i størrelse,anseelse og når det gjelder praktfult utstyr.sogepresten til tronenes var dekanus ved domkiptlet i Nidaros,så kirken ble betraktet som anneks til biskopstolen i trondheim.Kirken er oppført ca.1220-1250 av gråstein med sokkel av immfatninger omdører og vinduer av hugd klebrstein.Den har hatt 8 alter og vakkert utstyrt.I de 700 år som er gått,harkirken gjennomgått mange forandringer og restureringer.Av denopprinnelige utsmykkning ar det nå bare rester tilbake,noen av utstyret er enten gått tapt,overlatt andre kirke eller havnet på museer.Den siste resturering 1938-1950 tok sikre på å føre kirken tilbake til den eldre tid,samle de verdier som ennå var tilgjenelige,og gjøre intreriøret så stilrent som mulig. Under kirkens gulv fant man hundrevis av skjeletter,som ble begravet på kirkegården,og for de best bevarte kister ble der under kirkegulvet laget et eget gravkammer. På veggene fantes spor etter kalkmalerier som desverre i tidens løp varblitt såmedtatt at det bare er rester igjen. Noen border på veggene og omdørene i korset er avdekket og bevart. På forsjellige steder finner man 12 innvielseskors,ett ett for hver apostel. Korset har tre altre hvorav hovedaltret er særlig interessant.Altetavlen er etter sigende laget av den samme mester som har laget statuen av St.Georg og dragen i storkyrkan i Stockholm.Man ser her den helige familie med Maria og jesusbarnet som midtpungt.Til venstre Anna(marias mor) medmaria og barnet,og ved føttene annas to døtre.Til høyre sannsynligvis marias bestemor Susanna med Anna og søster Esmaria.De øvrige til høyre og venstre er medlemmer av Marias familie.nedenfor ses mannnlige skikkelser i halv figur.i midten simon,David Rex,Josef og johannes.På venstre sied Zebedæus og Job,og på høyre Ehud og Zakarias,jesus og apostlene.På selve St.Margateta med slangen på den andre siden. På hovedaltet to mesingtaker fra 1400-tallet tvers overantependiet en middelalder bord med munkebokstaver som er oversatt lyder slik:"Englene besøker her sine borgere og eter brødet med dem." Alterskapet på sydsiden har vakkert utskårne figurer med Maria i Midten og helgener på sidene.-På dørene malerier med Maria,Anna og Josef-en konge i en rettsscene og en martyrscene.Nederste bilder fra lidelseshistorien.På sydveggen like ved alteret står em kanikbenk fra 1300-tallet.Det nordre alterskap har tre skulptur av St.Michael med dragen.Maria med jesusbarnet og St.peter med nøkkelen samt en helgen (St.Margareta),St.Olav i full rustning og St.Hieronimus.

Eksterne lenker

Sletta alle tre eksterne lenker. Trondarnes distriktsmuseum var død lenke (kan gjerne for meg gjenopprettast viss museet har ustillingar som er relevante for Trondenes kyrkje). Sørvågs masteroppgåve kan vel førast opp under litteraturlista med kvalitetssikra lenke derifrå? Tilvisinga til sagaspelet verkar irrelevant for artikkelen. --Hans P. Hosar 10. jan 2013 kl. 10:38 (CET)