Sakefall

Sakefall, ofte også kalt sikt og sakefall er en fellesbetegnelse på alle bøter og forbrutt gods som straffedømte skulle betale til det offentlige.

I utgangspunktet var det kongen og kirka som hadde sikt- og sakefallsrett. I Danmark var det svært utbredt at adelen hadde denne retten såvel som hals- og håndsrett, og de to begynte å henge stadig tettere sammen. Sakefallet ble ansett som nødvendig for å dekke kostnadene med hals- og håndsretten, det vil si retten til å fange, tiltale, dømme og straffe lovbrytere. I unionstida fikk adelsmenn også i Norge disse privilegiene i 1646, men hals- og håndsretten ble aldri særlig utbredt her.

Da krongodset i Norge ble forpakta bort til privatpersoner i 1666 fulgte sikt- og sakefallsretten med. Dette holdt seg helt til 1814, da sikt- og sakefallsretten formelt sett bortfalt for privatpersoner. Enkelte deler av den fortsatte allikevel å eksistere fram til slutten av 1800-tallet. Hals- og håndsretten ble avskaffa i Norge sammen med adelen i 1821.

Kilder og litteratur

• Sakefall i Norsk historisk leksikon.
• Sikt og sakefall på Wikipedia på bokmål og riksmål.