Søndenfjeldske infanteriregiment
Søndenfjeldske infanteriregiment ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.
I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter Frederich Otto von Rappe, og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene Jobst Conrad Rømeling og Frederik Christopher Rømeling. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.
I 1789 ble det meste av 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment overført til Søndefjeldske, som da hadde base i Fredrikstad. I 1810 fikk regimentet base i Halden. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens Oplandske infanteriregiment hadde base i Christiania. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.
Den 3. juli 1817 ble det gjennomført en hærreform, og regimentet ble som følge av den nedlagt på slutten av 1817.