Søren Martinsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Søren Martinsen (bedre kjent under navnet Søren Kråkholmen) (født 16. oktober 1884 i Tjølling, død 18. januar 1970) var en fisker, bygdepersonlighet og humorist. Foreldrene var sjømann og fisker Anders Martin Sørensen (1846–1931) og Else Katrine Andersdatter (1854–1934). Familien bodde på gården Kråkholmen, derav tilnavnet. Søren Martinsen giftet seg i 1920 med Borghild Jacobsen fra Rekkevik. De fikk sønnen Arthur i 1921.

Martinsen begynte å fiske i tidlig alder, og det yrket sverget han til siden. Det var ikke få kilo torsk, flyndre eller andre fiskeslag, som Martinsen halte opp og brakte videre til kundene sine. Han hadde heller ikke tall på hvor mange humre, som han tok i teinene.

Martinsen var munter og omgjengelig. Han hadde mangt et pussig svar å komme med. Folk syntes derfor at det bestandig var hyggelig å slå av en prat med ham.

Historier

Det finnes en del muntre historier, som er kreditert Søren Kråkholmen.

Han var avhengig av Eftangbussen for å komme til Larvik. Det var ikke bestandig han hadde tilstrekkelig med penger til billetten, og sjåføren unnlot gjerne å påtale det. En gang, som Søren ville lure seg på bussen uten å betale i det hele tatt, reagerte sjåføren.

— «Du glemte visst å løse billett, Søren.»
— «Er det så nøye da», svarte Søren, «du ska' jo samme veien likavæl.»


Søren ringte til banken og bad om utsettelse på avdraget sitt. Han var bosatt på Kråkholmen i Viksfjord og unnskyldte seg med at det hadde lagt seg is rundt øya. Søren sa at han ikke kunne ro og at isen var altfor svak til å gå på.

— «Hvor ringer du fra nå da, Søren?» spurte bankfunksjonæren.
— «Fra Dreng», svarte Søren – før han fikk tenkt seg om (Dreng ligger på fastlandet).


Søren hadde en sommermorgen vært ute og trukket garnene. Han kom roende innover mot Ødegården med fangsten. Larvik Seilforening skulle avholde en viktig regatta samme dag. På bukten lå det en rekke store seilbåter på svai. Søren valgte seg ut en fining på 5.5 meter, der det stod en mann på dekket og klargjorde seilene.

— «Hallå der, ska' det være no' fisk i da'?»
— «Du vet kanskje ikke hvem jeg er du?» sa mannen med et lurt smil.
— «Hvem er'u da?»
— «Kronprins Olav», svarte mannen.
— «Du kan vel eta fisk for'e vel», sa Søren.


Søren kom en gang ut for en hytteeier, som var en skikkelig tverrpomp. Han ville jage bort Søren, som hadde våget seg inn på hans eiendom. men Søren lot seg ikke sette ut av spill. Han hørte rolig på mannens tirade for deretter å replisere:

— «Hadde du hatt horn, du far, så hadde du vært en skikkelig stut.»


Søren kom en dag inn i Leif Sørlles fotoforretning. Han så på ei dame, som var misfornøyd med det portrettet som var blitt tatt av henne. Søren kikket på bildet og på damen. Så sa han:

— «Når du kan gå rundt med det trynet på gata, så kan du vel for helsike ha det på veggen au!»

Leif Sørlles portrett av Martinsen oppnådde en førstepremie i fagfotografenes norgesmesterskap.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søren_Martinsen&oldid=2125138»