Søren Ougland
.jpeg)
Søren Ougland (født 22. november 1823 på Ougland der Inne, død 23. oktober 1898 på Ougland der Oppe) var en omreisende allmueskolelærer og skomaker i Vigmostad, klokker i kirken, og drev en skrinn liten gård der Oppe på Ougland.[1]
Omgangsskole på Austheia
Fra omkr. 1846 gikk lærer Søren Ougland fra gård til gård, med «skreppa på rygg»[2], og underviste elever i Vigmostad skolekrets' østre distrikt[3][4], øst for Audnaelva. I 1854 er siste gangen han er oppført i skoleregi, da som skoleholder[5][6], det vil si en som holder skole og gjerne er eneste lærer der. Hvor han holder skole, kommer ikke frem av kilden. Trolig har han virket lenger i tid som lærer.
Marthe Katrine Kleiven (1842[7]–1939[8]) fra gården Stølsås, hadde Søren Ougland som lærer i den tid hun vokste opp der, og ble ved hennes 95-årsdag bedt av Agder Tidend om å gjenfortelle fra gamle dager. Der forteller hun følgende:
| [...] I den tid var heile Vigmostad delt i 2 skulekrinsar, ein på kvar sida av elvi. Det var «omgangsskule», og læraren heldt skule 2 dagar hjå kvar. På austheia var Søren Ougland lærar, og på vestsida Elias Vigmostad. Desse 2 lærarane hadde gjenge og lært litt hos sokneprest Lassen; noko anna utdanning hadde dei ikkje. Men so var det ogso svært lite dei fekk lært ifrå seg. Soleis lærde ingen av gjentone å skriva. Det var berre gutane som fekk lov til det. Skulen vart halden kringum på gardane, og um vinteren i snøfall og storm var det mange gonger vondt å møta fram. Elles var det ikkje læraren so nøgje på det um ikkje alle borni kom. Han hadde sjølv god greia på kor vondt det mange gonger var å ta seg fram på ski til gardane som låg lengst burte. Undervisningi tok han lite ålvorleg, og det hende at han sette den likaste av borni til lærar, og reiste med husets folk på jakt resten av dagen. Ein gong dei var på Risdal med skulen, hadde læraren leigd ein konfirmert gut til å vera lærar i staden for seg. Denne guten kunde ikke halda god "disiplin", og det ende med at dei største gutane rauk på han og gav han juling. Både små og store var saman i skule, og når dei so alle las høgt på ei tid, er det ikkje so rart um det sume tider var vondt å samla tankene. Marte lærde å skriva etter at ho var konfirmert; men mange i den tid lærde det ikkje so lenge dei levde. | ||
| – Agder Tidend 27. november 1937, s. 2 | ||
Vandrende skomaker
Søren Ougland var også skomaker i Vigmostad. Som skomaker reiste han rundt i bygda og sydde og satte i stand sko og hesteseler for folk. I folketellingene 1865 og 1875 er det i alt oppført 8 skomakere i Vigmostad[9], og Søren er oppført som skomaker i 1865[10], 1875[11] og senest i 1891.[12]
Klokkerarbeid
Da Vigmostad kirke ble utsatt bygget i 1848, møtte flere folk utover i soknene opp og ble med på dette arbeidet. Søren Ougland og broren hans, Torje var blant annet med på dette arbeidet. Tore Bergstøl forteller i bygdeboka for Vigmostad om hvordan arbeidet alt skjært materiale i kirken, er skjært for hånd, da det å kjøre det svære tømmeret frem og tilbake til Spilling, ble ansett for tungtvint[13][14]:
| Tømmeret blei hogget og drevet ut av skogen ved pliktarbeid. Det ser ut som alle stokkene og det messte av materialene ellers også blei skåret på handsag. Når de skar på handsag, satte de opp en stor bukk som de la stokken på. Så stod en oppe og en under og dro i hver in ende av ei lang sag. Det er fortalt at det stod opp til 11 par handsagskjærere på Skodebakken og skar kirketømmer. Handsagskjæring var et svært tungt arbeid. En handsagskjærer fortalte på sine gamle dager at det var ikke bare det at arbeidet var tungt, men det krevde så mye mat at de åt opp nesten alt de tjente. | ||
| – Vigmostad kirke 150 år, s. 19 | ||
Bergstøl skriver også i bygdeboka på side 237 om hvordan de fra midten av oktober til midten av november slakta dyrene. De utnyttet hele dyret, også tarmer og innvoller. Margen i sauens lårbein ble brukt til smøringsolje til blant annet rokker, men kunne også være en oppfinnsom løsning på en treig kirkeklokke:
| Beinmarg i lårbein er eldgamal «delikatesse». Margen i lærbeina på sauen ble brukt til smøringsolje til rokkar og anna, ja, endå til smøring av urverk i huseklokker. Søren Olson Ougland smurde ei klokke på Vigmostad med slik marg for 60 år sidan (1897/1898), og ho har gått utan stans sidan. | ||
Kilder
- ↑ Knut Aukland 80 aar. Fædrelandsvennen s. 9 (1934-12-13). «Faren var bonde og omgangsskolelærer; men dette yrke gav ikke velstand i de dager. (...)»
- ↑ Aukland, Andreas. Andreas Auklands (1906–1988) memoar om hans oppvekst på Vigmostad. «Bestefar Ougland hadde gått med skreppa på rygg og var omgangsskolelærer i bygda! Han hadde også et lite gårdsbruk, men ingen av disse yrkene gav velstand i de dager.»
- ↑ Bergstøl, Tore. Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet (nn). «Søren Olson Ougland blei tilsett i Austre distrikt (visstnok i 1846) [...]»
- ↑ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19371127_19_276_1 "Bestefar min, Søren Ougland, var omgangskulelærar i 1846. Noko utdanning hadde han ikkje, av yrke var han gardbrukar og skomaker."
- ↑ Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16.
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006362511
- ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/9856/55
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000055998
- ↑ Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet, s. 137 – Trykki Salvesen, Mandal.
- ↑ Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-28. «Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6»
- ↑ Folketellinger: SAK, Folketelling 1875 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 340 - Skanna arkiver - Arkivverket. media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-02. Besøkt 2018-06-02.
- ↑ Folketellinger: RA, Folketelling 1891 for 1028 Nord-Audnedal herred, 1891, s. 1247–1251 - Skanna arkiver - Arkivverket. media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-02. Besøkt 2018-06-02.
- ↑ Bergstøl, Tore (1959) Atterljom : folkeminne frå smådalane kring Lindesnes III, s. 71 – Norli, Oslo.
- ↑ Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet, s. 327 – [s.n.], Mandal.
_memoar,_s._1.jpg){kind=link}