Tajet under Kolkinn (Nakkerud)
| Tajet under Kolkinn | |
|---|---|
,_mellom_1920_og_1940.png)
| |
| Tajet. Fotografiet er tatt mellom 1920 og 1940. Våningshuset består av et gammelt tømmerhus, opprinnelig fra Ringerike Nikkelverk. Omkr. 1915 ble annen etasje påbygd. Huset står der fortsatt. | |
| Alt. navn: | Nord-Tajet |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Adresse: | Kolkinnveien 70 |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1846.png)
Tajet under Kolkinn, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass som hørte til gården Kolkinn.
Navnet på plassen tilsier at det opprinnelig har vært beiteplass for dyra her. I Norske Gaardnavne defineres taag eller taie som Kvæg-fold, omgjerdet Græsgang eller Teig i en Eng.
En gammel plass
Tajet er en svært gammel plass. I 1735 var det skifte etter Syver Mikkelsen Kolkinn.[2] I skiftet står det at hans datter Marte var gift med Engebret Guulsen Taje.
Om det var sønnen til Marte og Engebret som i ekstraskattmanntallet av 1762[3] er nevnt som Guul Ingebritsøn, husmann med jord under Kolkinn, vites ikke, men det virker ikke usannsynlig.
I 1782 giftet Kristoffer Nilsen Holmen, sannsynligvis fra Holmen på Drolsumsida av Henåa, seg med Lucie Andersdatter Kolkind. Kristoffer er seinere omtalt som Christopher Nielsen Kolkinntaje. De bodde nok bare noen få år på Tajet. I 1787 hadde de flyttet til Drolsum og nevnes da som «Svendby».
Sjøleid bruk fra 1818
1818 delte eieren av Kolkinn, Amund Olsen, opp gården i flere deler. Datteren Kari Amundsdatter og hennes mann, Gulbrand Karlsen fra Stiksrud, fikk Tajet, som da ble sjøleid bruk.[4] Etter at Gulbrand døde i 1838, tok sønnen Karl over i Tajet.
I folketellinga av 1865 nevnes Peder Ellefsen som husmann med jord i Tajet, sammen med eieren Karl Gulbrandsen. Betegnelsen «husmann» i denne sammenhengen må nok forstås mer som leieboer. Peder var gift med Karls søster Anne Kristine og brukte jorda på den nordre delen av Tajet, mens Karl brukte den søndre. Torgeir Tajet, som har skrevet utfyllende om livet i Tajet, grenda rundt og folkene der[5], forteller at familiene bodde sammen i våningshuset mens de drev hver sin del av Tajet. I boka fortelles det at det etter 1903 ble kjøpt ei tømmerstue fra Ringerike Nikkelverk og satt opp på Tajet. Stua var på 7 x 7 m og hadde to rom.
Eiendommen eies fortsatt av etterslekta etter Kari og Gulbrand som fikk skjøte på eiendommen i 1818. I dag har eiendommen gnr. 265, bnr. 7.
Tajethaugen
_omkr._1950.png)
Den søndre delen av Tajet ble solgt til Nils Andreassen i 1879, men hans familie og familien som drev Nord-Tajet bodde likevel under samme tak fram til huset fra Nikkelverket ble satt opp der omkr. 1903.
I 1907 satte Nils opp hus på den søndre delen av Tajet. «Med dette er de to Tajet-bruka skilt fra hverandre», som Torgeir Tajet skriver i sin bok. Den søndre delen kalles gjerne Tajethaugen. Denne eiendommen har i dag gnr. 265, bnr. 16.
Se også
Referanser
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Skifteprotokoll, 1734-1737, s. 217b ff, AV/SAKO-A-81/H/Ha/L0010.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 266
- ↑ Pantebok nr. 18, 1812-1821, s. 234, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0018
- ↑ Tajet, Torgeir: Tajet- grenda ved Henåa mot Holleia, s. 114. Privat utgivelse. 2017.