Teglverket på Slemmestad
(Artikkelen er under arbeid)
.jpg)
TEGLVERKET I SLEMMESTAD Fra gammel tid kan det ha stått en kalkovn på en av de større gårdene i Slemmestad. Denne sluknet omkring 1870 kan en kilde fortelle. Samme kilde kan opplyse at det var en viss form for teglsteinsproduksjon og kalkproduksjon i ukjent skala på 1880-tallet et par år før eiendommene ble solgt i 1888. Det nye teglverket som kjøperne bygget, kom ikke i full produksjon før årsskiftet mellom 1889/90. Produksjonen pågikk i 10 år til teglverket ble avviklet etter en direksjonsbeslutning 5. september 1899.
OPPSTART
I 1888 kjøpte Christiania Cement-Aktiebolag opp flere eiendommer i Slemmestad med sikte på start av sementproduksjon og et teglverk. Det var gode tider i landet som allerede startet i 1870-årene med økt offentlig og privat byggeaktivitet samt betydelig anleggsvirksomhet. Dette selskapet ble kalt på folkemunne kalt «Skåningene» sannsynligvis på grunn av at flere av eierne i selskapet var fra Skåne i Sverige. Bedriften støtte imidlertid på store driftstekniske vanskeligheter i begynnelsen og i 1892 gikk selskapet konkurs. Sementfabrikken med tilhørende teglverk, tønnefabrikk og beholdningen ble solgt til det nyopprettede selskap A/S Christiania Portland Cementfabrikk (CPC).
TEGLVERKET OG GASSOVNEN
Ovnen på Slemmestad teglverk må ha vært en av de første av slik type som ble levert, da enkelte kilder oppgir at «tunnelovner» først ble levert i større antall fra ca. 1895 og utover. Gassovn av type tunnelovn ble levert av selskapet Ing. Carl Mendheim Tyskland. Disse ovnene ble bygget på stedet av spesialister knyttet til ovnsprodusenten. Ofte ble anlegget skreddersydd etter kunde/bestillers behov. Carl Mendheim var en tysk oppfinner og ingeniør som arbeidet med gassfyrte industriovner, særlig for teglbrenning. Slike tunnel- ovner kunne være opptil 60 meter lange og tilknyttet en generator for produksjon av såkalt kullgass (generatorgass) som blåses inn i ovnen. Oppfinnelsen har samme prinsipp som en ringovn som var det mest brukte prinsippet ved mursteins produksjon. Men i en gassovn fraktes mursteinene sakte gjennom tunnelen i spesialbygde vogner på skinner. Gassen ble produsert som generatorgass (kullgass) som «blåses» inn i tunnelovnen og operatøren (brenneren) styrte prosessen manuelt ved å måle/se flammefarge og trekk ettersom vedkommende fikk erfaring. På den tid var det ingen instrumenter slik som termometer eller andre typer målere. Metoden gir i utgangspunktet en rimelig forbrenningskostnad og i tillegg en jevn temperatur mente produsenten. Ovnen på Slemmestad må ha vært en av de første av denne type som ble levert, da enkelte kilder oppgir at tunnelovner først ble levert i større antall fra ca. 1895 og utover. Teglverket var en egen enhet innen CPC-selskapet på Slemmestad med samme toppledelse.
RÅVARER
Litt vestover fra selve teglverket lå et større leirtak som ble basen for råvarene (leire) til produksjon av murstein. Dette området var tidligere avmerket på gamle kart som viste at her var det «Lertak». Området lå ca 500 m. fra bedriften. Det ble anlagt skinnegang for vogner som fraktet leire ned til ovnen. Omtrent 25 år etter nedleggelsen av leirtaket ble det anlagt en idrettsbane «Grusbanen» der. I dag er området brukt som en større bussparkering og ligger vis à vis CircleK på Slemmestad. Bildet under er tatt ca. 1895 og viser arbeidere på leiruttaket, legg også merke til vognene som gikk på en skinnegang.
BELIGGENHET
Selve teglverkets tørkehus og bygninger lå i vestre hjørnet av selve sementfabrikkområdet. Det lå tett inntil grensen til gården Nedre Slemmestad som etter oppkjøpet av «Skåningene» ble benyttet til bolig for ledelsen på sementfabrikken. På nabogården Slemmestad Store bodde verksbestyreren for teglverket.
PRODUKSJONEN
Gassovnen er en relativt ny oppfinnelse og sannsynligvis en av de første som ble levert var ovnen i Slemmestad. Det viste seg etter hvert at den innkjøpte Mendheim gassovnen egnet seg best for fasadestein og finere murstein-sorter (pyntestein). I tillegg var arbeiderene lite kjent med den kompliserte brenne-prosessen i en gassovn. Alt dette førte til et ubetydelig overskudd det første året. I årene som fulgte hadde bedriften en del uhell og mye av produksjonen ble vraket. Det var vanskelig å brenne vanlig murstein da forarbeidet av leiren bød på problemer under pressingen av formene til mursteinen. Allerede i 1892 og 1893 gjennomgikk teglverket en grundig ombygging og reparasjon av gassovnen. Det ble lagt inn skinnegang til ovnens 3. etasje for tørking av leiren i former. I 1895 ble det gjort endringer som også førte til bedre produkter spesielt av penere fasadestein som ble brukt på utsiden av større mursteins bygninger. Flere utfordringer fikk bedriften i påfølgende år da tørkeskuret var ute av drift og i 1896 ble det kun full drift i ca. 4 måneder. Påfølgende år gikk selskapet i gang med videreutvikling av å brenne fasadestein og forsøksvis andre produkter som pipestein og ildfast stein. Årsaken til dette var at det ble for kostbart å brenne vanlig murstein i den kompliserte gassovnen. Ny teglmester fra Tyskland ble ansatt i 1897 og i tillegg 20 eksterne fagarbeidere som førte til bråk med den nystartede (1896) arbeiderforeningen på fabrikken. Året etter var bedriften optimistisk og så en god konjunktur i bygge bransjen og la opp til ytterligere produksjon av spesialprodukter samt å satse på produksjon av vanlig murstein. Dette oppsvinget varte ikke lenge og konjunkturene falt og i tillegg fikk ikke selskapet produsert murstein og spesialstein av god nok kvalitet.
TEGLVERKSANSATTE
Ifølge folketellingen 1891 besto staben på teglverket av 18 stk. ansatte. 7 stk. av disse hadde familie på stedet med til sammen 24 barn. M.a.o. så brødfødde teglverket på Slemmestad drøye 50 personer i 1891 (et par var barnløse). Kun en av disse personene var ansatt på CPC etter at teglverket ble lagt ned i 1899. Det var Nils Jansen fra Sverige.
De ansatte på teglverket med navn, fødselsår, fødested, funksjon, bosted på Slemmestad:
Josef Hejlman, født 1846 Tyskland, Verksbestyrer Teglverk, Store Slemmestad
Lars Pedersen 1848 Danmark Brenner på Teglverket Slemmestad
Ole Hansen Søderstrøm 1865 Sverige Brenner på Teglverket Slemmestad
Jørgen Ukjent 1860 Hurum Arbeider Teglfabrikken Kirkerud
Jørgen Iversen 1866 Hurum Arbeider Teglfabrikken Berger
Nils Jansen 1868 Sverige Arbeider Teglfabrikken Slemmestad
Laurits Pedersen 1874 Danmark Arbeider Teglfabrikken Slemmestad
Bernt Ludvig Borg 1862 Sverige Arbeider Teglfabrikken Slemmestad III
Oscar Andersen 1873 Sverige Arbeider Teglfabrikken Slemmestad III
Edvart Eriksen 1853 Hurum Arbeider Teglfabrikken Fjeldheim
Daniel Andersen 1852 Sverige Arbeider Teglfabrikken Nordal
Josef Pedersen 1860 Sverige Arbeider Teglfabrikken Granlund
Anders Lundin 1864 Sverige Arbeider Teglfabrikken Granlund
Anders Aronsen 1863 Sverige Arbeider Teglfabrikken Granlund
Anders G. Petersen 1864 Sverige Arbeider Teglfabrikken Granlund
Adolf Strømmer 1867 Sverige Arbeider Teglfabrikken Slemmestadåsen
Gustav Andersen 1871 Sverige Arbeider Teglfabrikken Løkken
STØRRE LEVERANSER OG KUNDER
Bedriften fikk en del større leveranser underveis på 1890-tallet. Her er en oppstilling på leveranser og kommentarer. 1892: Vunnet en anbudskonkurranse fra NSB om kjøp av 500.000 stk. teglstein til 14 øre pr. 1000 stk. På grunn av store forsinkelser i produksjonen samt dårlig kvalitet, hevet NSB kontrakten. Det ble rettsak som CPC tapte (i 1894) kr. 1.640 pluss renter. En kommentar i bedriftens dokumenter sier at bedriften hadde tapt mer hvis ordren måtte effektueres. I tillegg dette året ble det levert et stort antall murstein til Skien nye kirke. Om dette skrev kontorsjef Berg i firma Gunnar Knudsen i et brev 5. april 1892: Sitat «Jeg var borte på kirketomten og så på Slemmestadstenen. Den hadde en vakker rød kulør, men ved nærmere eftersyn viste det sig at den var helt gjennem våt, ganske rå. Dertil var den ikke sikker i kantene og kunde i den enseende aldeles ikke måle seg med stenen herfra (Borgestad Teglverk). Det skulle være merkelig om Slemmestadstenen tåler kulden». I ettertid viser det seg at Skien kirke hadde omfattende reparasjoner iflg kilder. 1895: Flere større leveranser bl.a. til Tollboden i Kristiania, brannstasjonen på Solli plass i Kristiania samt til Vahl skole i Herslebs gate i Kristiania. 1895-1898: I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein. AVVIKLING OG NEDLEGGELSE Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.
KILDER
Christiania Portland Cementfabrik 1892-1942 Jubileumsskrift.
Digitalarkivet, folketellinger.
Per Tangaard, Høvik kirke 100 års jubileumsskrift.
Firma Ing. Carl Mendheim Tyskland.
Bilder fra Cementmuseet .
Røyken Historielag årbok 1989 artikkel av Gustav Kirkerud.
Røyken Historielag årbok 1983 artikkel av Bernt Bærem Svendsen.
Wikipedia, historie fra Skien.
Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.