Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/3)

Øvre Kalvik (gnr. 267/3) er et bruk under Øvre Kalvik (gnr. 267) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

• Gnr. 267 Bnr. 3 med 1,00 mark i skyld
• Matr.nr. 148 L.nr. 244 med 17 skilling i skyld
• Gammel skyld 18 skilling

Gårdshistorie for Øvre Kalvik (bnr. 3)

Lnr. 244 Kalvik Øvre utgjorde ved midten av 1800-tallet hele det gamle gårdsbruket Øver Kaldvig. Som vi tidligere har sett, hadde kongen problemer med å skaffe bygselsmenn til eiendommen i store deler av perioden fra 1600 til 1800, og fraværet av oppsittere fortsatte under Thomas Weilandts eierskap fra 1899 til 1820-tallet. Etter Weilandt overtok John Rener i Kjøpsvik retten til å bygsle bort lnr. 244. 17. september 1839 lot han eiendommen overføre til Jacob lind for 10 spesidaler. Etter Jacob Linds bortgang ble så Kalvik Øvre solgt på auksjon, 6. mars 1851. Handelsmann Bendict Normann på Korsnes fikk tilslaget, og måtte ut med 45 spesidaler for skjøtet.

Vi må fram til 1863, og herredsbeskrivelsen over Lødingen, før vi igjen finner sikre kilder som kan beskrive bruken av Kalvik Øvre. Ole Andersen, som alt i 1838 blir oppført som leilending på gården, drev det 40 mål store lnr. 244 med 5 kyr og 12 småfe. Som nevnt i tidligere kilder var jorda skrinn, men her kunne likevel såes ½ tønne korn og settes 3 tønner poteter. Disse ga hver seg 4 fold. Skogen i Kalvik ble taksert til 20 spesidaler, men dette veide trolig ikke opp for at jorda var å regne for tungbrukt. Til tross for det overnevnte ble det foreslått å øke eiendommens landskyld fra 17 skilling til 3 ort 2 skilling.

Ved folketellinga i 1865 var Ole Andersen blitt enkemann. Han drev derfor gården sammen med sine tre barn, John f. 1830, Anders f. 1933, og Marta f. 1836, og sin pleiesønn Lars Olsen f. 1853. I denne perioden var husdyrbeholdningen på gården 1 hest, 5 kyr og 13 sauer. Her ble sådd ½ tønne bygg og 2 tønner blandkorn eller havret korn til dyrefôr. Det ble ellers sådd 4 tønner poteter.

1870-tallet

Før 1875 hadde Ole Andersen forlatt gården, og Normann-familien på Korsnes overlot bygselen på eiendommen til søsknene John f. 1827, og Martha Olsen f. 1829, som flyttet til Tysfjord fra Vågan prestegjeld. De to søsknene, som begge var ugifte, livnærte seg, ved folketellinga i 1875, primært ved gårdsdrifta. Denne besto av 4 kyr, 8 sauer, og en korn- og en potetåker. Til tross for at søskenparet står oppført som selveiere av lnr. 244 alt ved folketellinga i 1875, ble gården formelt deres først 26. mai 1879. John Olsen kjøpte nå Kalvik Øvre fra enke Magdalene Normann for 600,- kr. Den største umiddelbare endringa etter overtakelsen var oppdelinga av eiendommen, 25. august 1882. Her ble lnr. 244 b [bnr. 4] Kalvik Øvre skilt ut med 8 skilling i skyld.

Ettersom verken John eller Martha hadde etterkommere, ble lnr. 244 a og 244 b testamentert til deres pleiesønn Lars Olsen. Dokumentet ble undertegnet 11. desember 1833, og sikret Lars arverett på alt av John Olsens eiendeler og eiendom. Et knapt halvår etter overtakelsen, 16. mai 1884, ble bnr. 3 solgt til Kristian Magnus Pedersen for 480 kr. Lars Olsen ble dermed boende på det gjenværende bnr. 4 Kalvik Øvre.

1900-tallet

Kristian Pedersen var sønn av Peder Pettersen og Johndine Johnsdatter. Ved folketellinga i 1900 var den nå 20 år gamle Kristian Pedersen fremdeles ugift. Han drev gårdsbruket sammen sine foreldre Peder f. 1843, Johndine f. 1849, og de tre søsknene; Augusta f. 1887, Martin f. 1889 og Nils f. 1891.

I folketellinga for 1910 finner vi igjen Peder og Johndine, men Kristian er ikke oppført som bosatt på gården dette året. Pantebøkene forteller likevel at han over de neste tjue årene hadde det økonomiske ansvaret på bnr. 3. Etter foreldrenes bortgang ble arbeidet med å drive gårdsdrift i Kalvik ei større belastning en Kristian ønsket å ta på seg. Selv hadde han aldri hatt ansvaret, men overlatt det til sine foreldre. Med 1900-tallets motorisering av fiskebåtene var trolig en fortsatt tilværelse på havet mer forlokkende en slitet på gården. 4. juli 1930 ble derfor bnr. 3 Kalvik Øvre solgt til Jonas Haraldsen for 3100,- kr. Unntatt fra salget var ”Lillestua”, som fortsatt skule være i Kristian Magnus’ eie.

Ny eier, Jonas Haraldsen f. 1893, var vokst opp i Kjøpsvik. Han giftet seg i 1928 med Gudrun Pedersen, og fikk sønnene Harald Reidar f. 1929, og Per Bernt f. 1933. Vi har lite informasjon om Jonas og Gudruns tid i Kalvik, men vi vet at de, 26. november 1936, fikk skilt ut bnr. 6 Bakken, med 0,05 mark i skyld. Bnr. 3 lå dermed tilbake med 0,45 mark i skyld.

Jonas og Gudruns sønn, Harald Reidar Haraldsen overtok skjøtet på bnr. 3 Kalvik Øvre i 1980. I 2009 var han fremdeles oppført som eier av det 0,45 mark store bruket ved Bessfjorden.

Se også

• Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267)
• Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/1)
• Mellom Kalvik (Hamarøy gnr. 267/2)
• Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/4)

Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/3) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen