 Anka Borch. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968) (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av. Les mer …
 Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU) (født 4. mai 1744 på Hopsjø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica.
Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner. De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.
Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have. Les mer …
 Satellittbilde av storparten av Nordmøre og Sør-Fosen med «finn»-namn markert.
Det finst fleire stadnamn på «finn-» i Romsdal, på Nordmøre og i Sør-Fosen. Finn-namna har i alle fall fire etablerte hovudetymologiar: (1) Dei kan vise til ei landskapsform; (2) dei kan vise til ymse spesifikke typar vegetasjon; (3) dei kan vise til dei norrøne mannsnamna Finnr og Finni; og (4) dei kan vise til folkenamnet finn. Olav Rygh sett generelt slike namn i samband med dei lite bruka norrøne mannsnamna Finnr og Finni, men i seinare tid har det vorte vanligare å sjå ein del av desse namna i samband med samisk nærvere. Det siste er særlig tydelig i namn som «Finnhøtthaugen», der «finnhøtt-» viser til kåter eller gammar. Les mer …
Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Les mer …
 Kjeungskjær fyrstasjon. Foto: Per Hillesund ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen.
Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor. Les mer …
| 
