 Torgeir Rasmussen Bræck, illustrasjon fra Norges Gejstlighet 1914 Torgeir Rasmussen Bræck (født 27. april 1837 i Skjåk, død 13. mars 1915 i Oslo) var lærer, prest og ordfører. Han var bondegutt, og var en av de første, kanskje den aller første, fra heimbygda som fullførte en universitetsutdannelse.
Bræck tok først lærerutdanning, uteksaminert fra Asker seminar i 1858. Mens han arbeidet som lærer i Kristiania, leste han privat til artium og ble student i 1863. Han tok embetseksamen (cand. theol.) i 1867.
Bræck synes å ha fortsatt som lærer også et par års tid etter avlagt embetseksamen. I 1869 ble han bestyrer for Borgerskolen i Namsos, men fikk året etter prestekall i Hattfjelldal i Nordland. Der var han også ordfører i perioden 1873–1877. Fra Hattfjelldal flyttet han til Nannestad på Romerike, der han var residerende kapellan i åtte år. I 1885 ble han sokneprest i nabosoknet Gjerdrum, der han ble værende til han tok avskjed i 1908. Som pensjonist flyttet han til Kristiania, og ble boende der til sin død. Les mer …
 Gudrun Lovise Krogsrud i 1916. (født Krogsrud 11. januar 1895 i Eidsvoll, død 3. september 1962 i Holter i Nannestad) var lærerinne i Gjerdrum på Romerike. Hun var datter av Ludvig Larssen Krogsrud (1870–1950) og Gunhild Gulbrandsdatter f. Bogsrud (1867–1928). Faren var gårdbruker og bygningssnekker. Den 28. desember 1918 giftet hun seg med lærer Jens Nikolai Torshov (1883–1968) som var lærer på Solheim skole i Gjerdrum. De fikk to døtre, Rina (1919–2002) og Anna Gunhild (1926–2020). Gudrun Lovise Krogsrud ble ansatt som lærerinne ved Tori og Ask skoler i 1916. Hun sa opp stillingen fra 1. oktober 1919, men ble ansatt igjen etter ny søknad fra 1. januar 1920. Hun arbeidet som lærer fram til mars/april 1928. Etter at hun giftet seg, bodde hun på Solheim skole, og hun kjørte da hver dag med hesten Brunen til Tori og Ask. Les mer …
 Interiørfoto fra Hønsimeieriet (1933). På bildet er Olaf Ask. Foto: Edvin Grøndahl Hønsen Meieri, Hønsimeieriet, lå ved tettstedet Ask i Gjerdrum. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra Lom, som i 1913 ble tildelt et meieristipend.
Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer Ole Glæserud i Kristiania, landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra Kløfta til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum. Les mer …
 De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949. Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900.
I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum. Les mer …
 Elever og lærere ved Vestby skole i 1957. Foto: Ukjent (Akershusbasen) , Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommune på Romerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt. Les mer …
Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku. Les mer …
| 
