Forside:Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Helgeland
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Axel Bugge.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924)
Axel Bugge (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania. I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamble fra 1907, sogneprest i Vik (Sømna) på Helgeland fra 1910 og sogneprest på Hamarøy fra 1920 til 1922. Han var dessuten sekretær ved Menighetsfakultetet og kallskapellan i Østre Aker.   Les mer …

Sandtorgholmen handelssted juni 2010.
Foto: Tor Ivar Hansen
Othelius Hildebrandt Gotaas (født 1. mai 1841 i Meløy kommune, død 2. april 1909Sandtorg i Trondenes kommune) var en svært aktiv skikkelse i nordnorsk forretningsliv på slutten av 1800-tallet og de første årene etter århundreskiftet. Othelius Gotaas hadde bakgrunn fra en innflytelsesrik slekt i nordnorsk handelsliv. Med hjelp fra sin onkel Erasmus ZahlKjerringøy overtok han handelsstedet Sandtorgholmen i 1869 etter at den forrige handelsmannen, Christen Peder Christensen, hadde gått konkurs. Til handelsstedet hørte også et av regionens største gårdsbruk.   Les mer …

Salten Pitesamiske Forening, også kjent under namneformene Sálto bihtesáme siebrre (lulesamisk), Salto Bihtesamiid Særvi og Salto Bihtesamiid Searvi, er ei interesseforeining for pitesamisk språk og kultur. Foreininga blei stifta i 1999 og har medlemmer hovudsaklig i Beiarn, Bodø og Gildeskål. Foreininga oppretta stiftelsen Duoddárá Ráffe den 30. juli 2002, og denne stiftelsen har ansvar for drifta av det pitesamiske kultursenteret på gnr. 48, bnr. 38, «Heimen» i Beiarn som blei offisielt opna fredag den 20. juni 2003.   Les mer …

Lars Johan Dahl Aanes
Foto: Norske skolefolk (1952)
Lars (Johan Dahl) Aanes (født 22. januar 1899 i Ånes i Rødøy, død 2. mars 1993 på Nesna) var lærer og kirkesanger i Sørfjorden i Rødøy. I 1969 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Han var sønn av fiskerbonden Peder Nilsen (1866-?) og Petrine f. Pedersen (1877-?). Lars Aanes hadde eksamen fra to fortsettelseskurs samt ungdomsskole- og kystskippereksamen fra Finsnes i 1919. I 1924 tok han eksamen ved Nesna lærerskole.   Les mer …

Nils Martin Reppen, lærernes tillitsmann i Trondenes.
Nils Martin Reppen (født 30. april 1869 i Bindal, død 13. april 1935) var lærer ved Ervik skole og tillitsvalgt for lærerne i Trondenes krins av Norsk lærarlag. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i Norsk Lærerlag i 20 år og medlem av Trondenes herredsstyre for Venstre i 20 år. Han var sønn av bonde Ditlev Olsen Reppen og Adolfine Nilsdatter.   Les mer …

Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.
Foto: B. Evensen
Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Helgeland
 
Andre artiklar