Forside:Moss kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Moss»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Moss kommune
0104 Moss komm.png
Moss kommune ligger i Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Tettstedet Halmstad i 1989.

Halmstad er et av fire tettsteder i Rygge i Østfold. Stedet oppfattes av mange som kommunens sentrum, selv om ikke rådhuset eller andre offentlige bygg ligger her. Årsaken til dette er at Halmstad var det første stedet i kommunen som ble tett bebygd, i siste halvdel av 1800-tallet. Åreåsen og Ekholt var landlige områder helt til 1970-tallet.

Tettstedet Halmstad ligger i dag på grunnen til de gamle gårdene Rør, Gate, Vold, Gipsen, Huggenes, Utne , Eskelund og Gon. Stedet var opprinnelig langt mindre. De første byggetomtene ble utskilt fra gården Halmstad, som derfor ga tettstedet navn. Denne gården er ikke så gammel at den ansees som en -stad(ir) gård. Plassen ble trolig oppkalt etter den svenske byen med samme navn. Navneforskeren Tom Schmidt mener at stedsnavnet ble gitt kort tid etter slaget ved Halmstad i 1676.   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Refsnes gods var et gods beliggende på Jeløya i Moss. Siden 1970 bedrives det hotelldrift i hovedbygningen på det tidligere godset under navnet Hotell Refsnes Gods. Restauranten har vært drevet siden 1938.

Den særpregede hovedbygningen fra 1767 med sine to tårn er lett gjenkjennelig fra fjorden. I snart 250 år har Refsnes Gods vært sentrum for selskapeligheter. Det startet med 2. generasjon Chrystie (opprinnelig fra Skottland) som bygget Refsnes som sin "lystgård". Deres sønn David og hans vakre frue Sophie var et meget populært vertskap, og selskapene samlet borgerskap og notabliteter fra fjern og nær.

Mange kjente personligheter har spist og nydt gjestfriheten ved godset bl.a. Edvard Munch, Hans Gude og kong Oscar II. Også Camilla Collett likte seg på Refsnes Gods, og vi kan lese fra hennes nedtegnelser at "… denne rige og smukt innrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjieligt og behagelig."   Les mer …

Mossemarka er et skogområde i den østlige delen av Moss kommune og tilgrensende områder i Våler, Indre Østfold (Hobøl) og Vestby. Navnet har vært i bruk siden 1950-åra, etter at Moss bystyre i samarbeid med grunneiere i 1953 servituttbela et 13 500 dekar stort område til friluftslivsbruk. Initiativet til dette kom fra konsul H.B. Peterson, som var en av grunneierne. Moss skiklubb har et omfattende løypenett, rundt 200 km, og ei skihytte i marka, og har gitt ut turkart over området.   Les mer …

Retterstedet i 2008
Foto: Chris Nyborg

Retterstedet er et sted i MosseskogenKambo. Navnet stammer fra henrettelsen av Brede Nord den 28. august 1817. Nord hadde ranet en postslede rett ved dette stedet den 1. desember 1815, og det ble bestemt at han skulle halshogges ved åstedet. Ranet skjedde i en bakke rett nord for retterstedet, og man valgte derfor nærmeste slette.

  Les mer …

Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt.

Moss kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.

Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men den virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 grader.

Før 2020

Moss' kommunevåpen før 2020.

Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.

Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Moss kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler