Haakon Aasvejen (fødd 21. august 1862 i Hegra, død 6. oktober 1919 på Eid) var skulestyrar, redaktør, venstrepolitikar og målmann. Han var son av Gunnar Haakensson og Hendrika Hendriksdotter som var husmannsfolk på Åsvegen under garden Knotten i Hegra i Nord-Trøndelag. I Fjordane vart Aasvejen ein leiar for radikalt venstre- og norskdomsarbeid. Han tok initiativet til Firda mållag som vart skipa 1. april 1899 og sat i fylkesstyret til 1905. Då Aasvejen vart styrar ved Fjordenes amtsskole, gjekk skulen heilt over til landsmål som undervisningsspråk. Hausten 1899 fekk han i stand eit opprop for målsaka i Fjordane. Han var svært mykje nytta som talar og som lærar på kurs i nynorsk, mellom anna på eitt som vart halde på Eid i 1900 og truleg var det fyrste i Fjordane. Det var òg Aasvejen som kom med framlegget i skulestyret i Eid i 1907 om at folkeskulen skulle gå over til nynorsk opplæringsmål, noko dei fleste krinsane gjorde året etter. Les mer …
 Annonse i boka om Florøs 75-årsjubileum: Florø og litt om Sunnfjord, Florø 1935. Olai Fauske (født 20. november 1887 i Ervik i Selje, død 3. mars 1944) var fotograf.
Han gikk i lære i Bergen i 1905 og begynte som fotograf i Naustdal i Sogn og Fjordane. Reiste mye rundt og fotograferte i hjembygda, mest prospektkort. Etablerte seg etter hvert med atelier i Førde. I 1912 grunnla han firmaet O. Fauske, som etter hans død ca. 1943/44 ble overtatt av Tom Vassdal. Denne sluttet i 1946 for å dra til Amerika, og firmaet ble da overtatt av Fauskes brordatter Ingrid Fauske Grov og ektefellen John Grov. De forandret firmanavnet til Førde Fotoatelier, og drev det til 1961. Les mer …
 Klosterruinen med tårnet. (2009) var i middelalderen et kloster tilhørende Benediktinerordenen på øya Selja i dagens Selje kommune i Sogn og Fjordane. Det er omfattende ruiner på øya, som er tilgjengelig med båt fra tettstedet Selje.Ruinene av Selja kloster er blant de best bevarte klosterruinene i landet. Noen steder står murene helt opp i mannshøyde, hvilket er svært uvanlig. Kirketårnet er svært godt bevart. Dette må henge sammen med beliggenheten, som gjorde det lite gunstig å bruke det som steinbrudd slik man gjorde med de fleste andre klostre. Det er ruiner av alle de tre hoveddelene av klosteret: Selve klosterbygningene på sletta, St. Sunnivakirken på en terrasse ovenfor og Mikaelhelligdommen i hulen. Det er også rester etter et stort steinnaust i havna, og hellelagte stier fra havna til klosteret. Ved havna finner man også ruiner av middelalderkirken på Bø og rester etter gammel bosetning. Les mer …
 Kvalheim krins 1861 Foto: Foto: Annette Langedal Holme/Sogn og Fjordane fylkeskommune Kvalheim krins låg opphavleg i Selje kommune. I 1910 vart krinsen ein del av nye Nord-Vågsøy kommune. Ved kommunereguleringa i 1964 vart kommunane Nord-Vågsøy, Sør-Vågsøy og delar av Davik kommune slegne saman til Vågsøy kommune.
Under krinsreguleringa i 1861 vart Indre- og Ytre Kvaleheim i tillegg til Myra lagt til Kvalheim krins. Krinsen hadde då 30 elevar. Skulestove og kost skulle haldast hjå Ole Myre. Tilsynsmann var Peder Nilsen Ytre-Kvalheim.
Kvalheim krins fekk skulehus i 1911 og var for det meste ein todelt skule, utanom tidsrommet 1938-1945, då var den tredelt.
I 2003 vart Kvalheim krins lagt ned og elevane sendt til Raudeberg skule Les mer …
 Ole Steffensen Isene fotografert 1912. (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors. Les mer … | 
