Forside:Vefsn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vefsn»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Vefsn kommune
1824 Vefsn komm.png
Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kunngjøring fra okkupasjonsmyndighetene om ilegging av dødsstraff for atten av de som ble henretta som del av Majavatn-tragedien, gitt i Adresseavisen 8. oktober 1942.

Majavatn-tragedien var en omfattende opprulling av motstandsgrupper i Nordland i 1942, som resulterte i at 24 menn fra kommunene Grane, Vefsn og Vevelstad ble henretta etter summeriske rettssaker, mens 10 menn fra Trondheimsområdet ble henretta som «sonoffer» etter sabotasje. Det foregikk et omfattende motstandsarbeid på Helgeland. Motstandsgruppene var i kontakt med norske styrker i Storbritannia, og gjennom Operasjon Jupiter fikk de våpen og annet utstyr levert av Nils Berdahl, under dekknavnet Birger E. Sjøberg. Utstyret ble i flere tilfeller tatt med tilbake av fartøy som var over med nordmenn på flukt, og blant annet Shetlands-Larsen var involvert i dette. Utstyret ble så frakta over fjella til Grane og Vefsn.

Gestapo var klar over at det foregikk noe i området, og blant annet med hjelp fra sin spesialavdeling i Trøndelag, Sonderabteilung Lola eller Rinnan-banden, kom de på sporet av motstandsgrupper. Den 6. september 1942 kom tyske soldater i kontakt med motstandsfolk ved gården Tangen ved Majavatn i Grane. To tyskere falt i skuddvekslinga der. Arrestasjonene de foretok der utløste en større opprulling. De slet like fullt med å få kontroll i området, og det ble gjennomført flere sabotasjeaksjoner. Etter sabotasjeaksjonen mot Fosdalen gruver den 5. oktober grep Josef Terboven inn, og dagen etter innførte han unntakstilstand.   Les mer …

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …

Kjell Jacobsen (til h.) har mottatt Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Bjerkaas.
Foto: Bjørnar Pedersen

Kjell Jacobsen (født 1941 i Osen i Sør-Trøndelag; familien heimehørende i Mosjøen; død 2019 i Mosjøen) var historiker og bygdebokredaktør. Han var cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo (1969). Han var fra 1970 og til 2008 ansatt som bygdebokredaktør i Vefsn kommune. Før studiene arbeidet Jacobsen et år som lærer på Vandve i Dønna kommune, og han var organisasjonssekretær for Studenttinget i Oslo i 1967–68.

Han har vært redaktør og delforfatter av Vefsn bygdebok, som omfatter gårdshistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, og bidratt til Årbok for Helgeland i årene 1970–2006. Jacobsen har videre vært aktiv innen arbeid med historie på regionalt nivå. Han var med på å opprette Helgeland Historielag i mars 1970, og ble lagets første sekretær. Bortsett fra årbøker, har historielaget arbeidet med utgivelse av Helgeland Historie, et viktig historisk verk for Helgelandsregionen.   Les mer …

Generalmajor Fleischer ca. 1940
Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i RoanFosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …

Flokkmann-brygga i Mosjøen havn.
Foto: Zahl

Reidar Flokkmann (18961972) var kjøpmann i Mosjøen og innehaveren av den kjente bygge- og jernvareforretningen Reidar Flokkmann, som idag eies og drives av familien Nermo. Selv om det er denne forretningen Flokkmanns navn forbindes med, drev han gjennom det meste av sin tid i fiskerinæringen.Reidar Flokkmann begynte i 1915 i fiskenæringen, hvor han sammen med et annet foretak og deretter selvstendig drev med oppkjøp av fisk i Lofoten. Sammen med broren Erling Flokkmann, hadde han også et ishus på Mindlandet. Is var nødvendig for langveis frakt av ferskfisk.

Han grunnla den 3. januar 1936 foretaket Reidar Flokkmann i Mosjøen. Foretaket tok i 1939 i bruk et nybygget ishus utenfor byen. Virksomheten ble i 1942 flyttet til Jernbanekaiet i Mosjøens havn. I begynnelsen og frem til 1950 bestod virksomheten mest i kjøp og salg av fisk, smøreolje og salt.   Les mer …

Pareli Pettersen.
Foto: Ukjent
Pareli Pettersen (også Pareli Pettersen & Sønn) var et bilforetak i Mosjøen. Foretaket ble opprettet i 1927 og var gjennom det meste av sin tid kjent som Volvo-forhandler. Andre bilmerker var Mazda og Saab.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vefsn kommune
 
Andre artikler