 Kåre Lunden på trappa til barndomsheimen i Naustdal. Foto: Odd Byrkjeflot (2010) Kåre Lunden (fødd 8. april 1930 i Naustdal, død 18. juli 2013 i Oslo) var blant etterkrigstidas mest innflytelsesrike historikarar i Noreg. Han vart tidleg i karrieren kjend for sin vilje til å snu om på aksepterte teoriar, og til å stå på sitt i debatten som følgde. Ikkje minst vart han kjend for på fruktbart vis å integrere teori og tenkjemåtar frå andre samfunns- og kulturfag, særleg sosialantropologien, i studiane av det gamle samfunn.
Kåre Lunden hadde eit sterkt samfunnsengasjement. Både i historieforskinga og elles hadde han eit grunnsyn som kan seiast å vere nasjonalt, folkeleg og demokratisk.Lunden var son av småbrukar og anleggsarbeidar Ludvik Kristoffersen Lunden og Hilda Simonsdotter Indrekvam. Kåre var nest eldst av fem søsken. Yngste søstera Eldrid Lunden har markert seg som ein nyskapande lyrikar, medan broren Olav Lunden (1937-2011) var lektor. Kåre Lunden vart i 1959 gift med Reidun Tordis Renaas, som var apotekar Les mer …
 Jacob Andersen Øhrn. Foto: Ukjent/Faksimile fra Iversen (1960): Norges baptister 100 år Jacob Andersen Øhrn (født 11. august 1863 i Sørbøvåg i Hyllestad kommune, død 13. april 1950) var baptistprest og kirkeleder. Han studerte teologi i USA på 1880-tallet og var deretter prest der, før han flyttet hjem til Norge i 1899 og fortsatte sitt virke her. Han hadde også internasjonale verv innen baptistkirken.
I 1885 dro Øhrn til USA, der han studerte teologi ved Baptist Union Theological Seminary i Chicago. Han var ferdig der i 1888, og var deretter baptistprest og forkynner i USA fram til han i 1899 flyttet til Trondheim, hvor han ble prest i byens baptistmenighet. I 1901 ble Øhrn prest og forstander i Kristiania Baptistmenighet (senere Oslo 1. Baptistmenighet, nå Oslo sentrum baptistkirke).
Øhrn var forstander i Kristiania/Oslo baptistmenighet helt fram til 1933. Han var dessuten i en årrekke visepresident i Baptist World Alliance. Han var også medlem av Oslo bystyre og formannskap i mellomkrigstiden, der han representerte partiet Kristelig Avholdsgruppe. Sønnen Arnold T. Øhrn gikk for øvrig i farens fotspor, og var generalsekretær i Baptist World Alliance fra 1948 til 1960. Les mer …
 Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
 Randi Monsen. Foto: Ukjent, hentet fra Tegnerforbundet (1987): Norske tegnere. Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever.
Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Statens kunstakademi under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.
Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker.
Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Les mer …
 Magasinets fasade i 2004. Foto: Ragnar Olsen
I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etter hvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935. Les mer …
 Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg (2013) var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken. Les mer …
 Kristine Bonnevie ca. 1910. Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondheim, død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emily Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).
Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):
| Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.
|
|
|
Les mer …
 Gamle Logen, fasade (langvegg) mot Festningsplassen og det nye Forsvarsdepartementet. Gamle Logen i Oslo (uttales losjen) har adresse Grev Wedels plass 2, nær Akershus slott og festning. Den ble oppført på initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som frimurerlosje og festlokale, innviet i 1839 (Storsalen først i 1844). Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen.Frimurerlosjen flyttet til sine nåværende lokaler ved Stortinget i 1894. Kristiania kommune hadde da allerede overtatt eierskapet til lokalene, i 1862. Bystyre og formannskap holdt sine møter her helt fra 1867 til 1947, da Oslo rådhus kunne tas i bruk.
En rekke arrangementer har vært avholdt i Gamle Logen, som lenge var det eneste egnede lokalet kommunen hadde til store arrangementer. Blant arrangementene kan nevnes festmiddagen i anledning det norske universitetets første 50 år i 1861, Stortingets markering av 50-årsjubileet for unionen med Sverige i 1864, borgermiddagen for Fridtjof Nansen og hans mannskap etter den første Fram-ferden i 1896, 100-årsjubileet for Selskabet for Norges Vel i 1909, borgermiddagen ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 og borgerfesten i forbindelse med kong Haakon VIIs 25-årsjubileum som Norges konge i 1930. Les mer … | 
