Johanne Sinding (født 22. april 1851 i Våler prestegjeld, Smålenene, død 29. desember 1929 i Aker) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901, på Høyres liste.
Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag Greveskogen videregående skole. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn. Les mer …
Lensmann Martin Olaus Larsen var foreningens første formann. Foto: Agnes Nielsen
Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets.
Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet. Les mer …
Reversen (baksiden) på et visittkortfoto. Fra Torfinn Jåsunds samling
Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit.
Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel.
Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel. Les mer …
Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum
Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift. Les mer …
Soknekirken St. Paul i Bergen. St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
|