Forside:Øvre Eiker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Øvre Eiker)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Øvre Eiker • Nedre Eiker

Om Øvre Eiker kommune
Øvre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Nedre Eiker og Hof.

Kommunen ble opprettet i 1885, da det gamle herredet Eiker ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er Hokksund, Vestfossen, Skotselv og Darbu. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende
Riksvei 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 11, Europavei 76 og og heter i dag Riksvei 283. Den kommer inn i Nedre Eiker kommuneVinnes og går gjennom Solbergelva, Solbergmoen og Krokstadelva mot Hokksund, der den krysser Drammenselva. Deretter fortsetter den vestover forbi Vestfossen og gjennom Fiskum til Kongsberg. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer …

Hokksund stasjon i 2006.
Foto: Bent Ek

Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet.

Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895.

Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen».

En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002.

Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …

Henrik Auestad. Foto fra 1909.

Henrik Auestad (1884-1976) var født i Gjesdal i Rogaland. Han var sønn av landhandler og revisor ved Aalgaard Fabrikker, Halvor Johannessen Auestad og hustru Henriethe Katrine I. Auestad. I 1900 arbeidet han som handelsbetjent hos faren.

I 1905 fikk han og Anna Olava Edland en sønn utenfor ekteskap, som vokste opp hos moren. Han tok navnet Henrik Edland og ble professor og seinere rektor ved Norges veterinørhøgskole. Etter dette flyttet Henrik Auestad til Vestfossen, der han ble ansatt som ekspeditør ved Fredfoss Uldvarefabrikks utsalg på «Vidar» i Vestfossen.   Les mer …

Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta.

Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo.

Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils MattissonSkjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer …

Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 10 kilometer vest for tettstedet Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som renner via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).   Les mer …

Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Han var lensherreEiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området. Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Øvre Eiker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Darbu
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler