Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hurum • Røyken • Lier • Drammen • Hole • Ringerike • Nedre Eiker • Øvre Eiker • Modum • Sigdal • Krødsherad • Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå • Nore og Uvdal • Rollag • Flesberg • Kongsberg

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Buskerud, og grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande i sør og Hof i sørvest og Nedre Eiker i vest. I 1964 fikk kommunen sin nåværende utstrekning da Skoger kommune ble innlemma.

Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker vil inngå i den nye kommunen.

Drammen kommune har åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier, Røyken, Svelvik og Nedre Eiker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Foto av professor Emil Bertrand Münster.
Foto: Ukjent, hentet fra Arnesen 1923.
Emil Bertrand Münster (født 10. januar 1816 i Drammen, død 28. desember 1888) var utdannet bergkandidat, og var i en årrekke professor i metallurgi i Christiania. Emil Bertrand Münster var sønn av Jørgen Andreas Münster (1775–1835) og Henriette Christiane Colding (1780–1847). Begge foreldrene var fra Danmark. Han ble gift på Kongsberg i 1852 med Andrea Sophie With (1829-1918). Sønnen Thomas Georg Münster (1855-1938) var myntmester ved Den Kongelige Mynt, ordfører i Kongsberg i flere perioder og stortingsrepresentant.   Les mer …

Foto av Petter Moen.
Foto: Ukjent. Hentet fra Våre falne bind 3 (1950).

Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.

Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.

Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.

I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 13. desember 1934 ifm. Haugs bortgang.
Thorleif Haug (født i Vivelstad i Lier 29. september 1894, død 12. desember 1934) var skiløper, tre ganger olympisk mester og Holmenkollvinner en rekke ganger. Thorleif Haug var sønn av hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og Annette Karoline (1866–1930). Han ble gift i 1924 med Edith Karoline Magnussen (1899–1943). Haug var blant Norges beste skiløpere i mellomkrigstiden, og regnes gjerne som en av de "tre store" i tida før andre verdenskrig sammen med Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbråten. Haug tok tre gull i de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 (18 km., 50 km. og kombinert), han vant kombinert i Holmenkollen tre ganger, fem-mila samme sted seks ganger, og fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919.   Les mer …

Peter Blom
Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk.   Les mer …

Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 (Foto:Fra Eiker Arkiv)
Drammenslinjen 1905 - forsvarsverkene i Drammensområdet. Det norske ønske om en løsning av den såkalte konsulatsaken var i realiteten et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet med krig i 1895. Før spørsmålet igjen skulle bli fremmet, var det derfor nødvendig å styrke vårt nasjonale forsvar. Og det ble gjort ved innkjøp av panserskip, moderne artilleri, infanterivåpen og anlegg av fort og batterier klare for mottak av skyts. Det avtvinger den største respekt den innsats som her ble ydet av et folk som den gang talte 2,3 millioner innbyggere. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Da jeg tror Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, vil jeg her minne om at Drammen Forsvarsforening ble stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …

Konnerud kirke
Foto: Rune A Karlsen, 2008
Konnerud er en bydel i Drammen i Buskerud fylke. Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre. På Konnerud var det fra 1731 til 1770 gruvedrift, og her ble det tatt ut sølv, kobber og bly i fra Konnerudkollen. På Konnerudkollen var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i 1898.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Drammen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Drammen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler