Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hurum • Røyken • Lier • Drammen • Hole • Ringerike • Nedre Eiker • Øvre Eiker • Modum • Sigdal • Krødsherad • Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå • Nore og Uvdal • Rollag • Flesberg • Kongsberg

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Buskerud, og grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande i sør og Hof i sørvest og Nedre Eiker i vest. I 1964 fikk kommunen sin nåværende utstrekning da Skoger kommune ble innlemma.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier, Røyken, Svelvik og Nedre Eiker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.
Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen. På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk».[1] På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer …

Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg.

Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Hans franske namn skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vore fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.

Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbu i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer …

Laura Müller.
Foto: Marie Høegh og Fredrikke Mørck: Norske kvinder 1814-1914 II, Oslo 1914.
Laura Elisabeth Kjerulf Müller (født 22. februar 1822 i Trondheim, død 6. februar 1901 i Drammen) var økonom ved Drammen sykehus. Hun skapte institusjonen Bethesda, et hjem for ubemidlede gamle og syke. Laura Müller ledet pleiehjemmet alene og nesten helt fram til sin død. 21. mars 1900 ble Bethesda rammet av en brann hvor to kvinnelige beboere omkom. I et forsøk på å redde kvinnene ble også Laura Müller skadet. I etterkant av dette ble hun syk, og døde i underkant av et år senere. Frøken Caroline Nilsen tok over som bestyrerinne i oktober 1900.   Les mer …

Finnemarka II er ei lokalhistorisk bok utgitt i 2001 som omhandler det store skogsområdet mellom Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Området ligger i de fem kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum og Lier, og har fått navn etter innvandringa dit fra Finland på 1600-tallet. Boka består av 70 større og rundt 30 mindre artikler. Boka omhandler hverdag med både slit og trivsel hos menneskene som bodde i Finnemarka, gjennom hundrer av år. Helt fra tida rundt 1650 og 200 år framover da de finske nybyggerne dominerte, til perioden etter da det inne i marka var et helt bygdesamfunn. Et samfunn med rundt 30 bruk, og som fra 1870 hadde sin egen skole. Fremdeles finnes ruiner og rester etter den gamle bosettingen i Finnemarka, og plassen Svarvestolen er restaurert og eies av Drammens og Oplands Turistforening som turisthytte.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …

Konnerud kirke
Foto: Rune A Karlsen, 2008
Konnerud er en bydel i Drammen i Buskerud fylke. Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre. På Konnerud var det fra 1731 til 1770 gruvedrift, og her ble det tatt ut sølv, kobber og bly i fra Konnerudkollen. På Konnerudkollen var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i 1898.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Drammen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Drammen kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest

Siteringsfeil: <ref>-merker finnes, men ingen <references/>-merke funnet
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy