Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Øvre Eiker • Nedre Eiker

Om Eiker
Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud fylke og et fellesnavn på kommunene Nedre og Øvre Eiker. En person fra Eiker kalles eikværing. Denne betegnelsen brukes også om dialekten her, som er typisk østlandsk med noen spesielle innslag.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerde i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Navneberg i Nedre Eiker. Foto: Gjermund Glittfjell (2001)
Navneberg eller skrivarberg er berg ved gamle ferdselsårer der folk har satt igjen sine signaturer opp gjennom tidene. Et av disse Navneberga ligger i Svarthavna i Solbergelva. I sin tid lå berget midt i en gammel sti mellom Vrangen og Svarthavndalen, og man tråkket bokstavelig talt på berget på sin vandring. Kanskje var det her et naturlig sted å raste på underveis mellom bygda og Finnemarka, - og kanskje var det finnene som innvandret fra midten av 1600-tallet som var de første til å risse inn en signatur i berget. I hvert fall finner man på berget årstall, figurer, bokstaver og navn helt tilbake fra 1810. Berget har i en tid inntil sommeren 2001 vært nesten gjengrodd av mose og lyng, men takket være lokalkjente som har sett berget for en del år tilbake, lyktes det å finne igjen stedet og renske berget slik at det i dag er godt leselig.   Les mer …

Engenbrødrene ble født og vokste opp i Nedre Eiker. De emigrerte til USA i ung alder, hvor de ble skilegender. Den eldste av brødrene, Alf, ble kåret til århundrets idrettsutøver i staten Utah, der OL ble arrangert i 2002. Denne utmerkelsen henger svært høyt.
Engenbrødrenes innsats ble behørig kommentert i lokalavisene. Her fra avisa Fremtiden etter et hopprenn i Vikkollen i 1928. Eiker Arkiv

Det var tre av Engenbrødrene: Alf, Sverre og Kåre (Corey). Alf var den eldste og født i 1909. De vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var også en allsidig idrettsmann og var en av MIFs grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie.

Alf Engen var en svært lovende skihopper og tok flere seire i lokale hopprenn. Han konkurrerte for idrettsforeningen Birkebeineren som hadde mange gode hoppere i denne perioden. Det siste året han var i Norge representerte han Steinberg idrettsforening. På den tida var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne Vikkollen - som forøvrig hadde Verdensrekorden i 1915 med 54 meter satt av Reidar Amble Ommundsen, legestudent fra Oslo! - videre Langrand, Aasenkollen, Konnerudkollen, Strøtvedtbakken og Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for en stor skikarriere som skulle komme i USA seinere.   Les mer …

Fragmenteringsanlegget og skraptomta ved Hellik Teigen AS på Loesmoen.
Foto: Arne Thorkildsen (1989)
Hellik Teigen AS er en renovasjons-og gjenvinningsbedrift med hovedkontor på Loesmoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Selskapet ble etablert i 1986, men er en direkte fortsettelse av den skraphandlervirksomheten som Hellik Teigen og sønnen Ring Teigen hadde bygd opp siden begynnelsen av 1900-tallet. Firmaet har i dag (2009) 55 ansatte og en omsetning på rundt 400 millioner kroner. I tillegg til virksomheten i Hokksund, har selskapet avdelinger i Bergen, Stavanger, Karmøy, Refsnes, Drammen og Lyngdal. I 2011 hogde bedriften blant annet opp ti av Oslos T-banevogner (type T2000).   Les mer …

Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos.

Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.

I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida.   Les mer …

Eker len ble opprettet av dronning Margrete, som den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål. Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget. Etter 1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra 1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt Akershus slottslen. I 1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det Egerske bergverk og anleggelsen av smeltehytte i Vestfossen i 1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket, Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt kalles den ofte for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler