 Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom Langøy og Skåtøy. Fergerutene markert med rødbrun strek. Foto: Hallvard Straume Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.
Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999. Les mer …
 Norrøna Fabrikker før 1949. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn.
Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Anders Beer Wilse ca. 1890 Foto: Boyd and Braas, Seattle Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).
Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skole på Karljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.
På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.
Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.
Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.
Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60. Les mer …
 Farrisvannet sett fra Gopledal. Foto: Rune A Karlsen er en innsjø i Vestfold, men deler av innsjøen ligger i Telemark. Mesteparten av innsjøen ligger i Larvik kommune, men også kommunene Porsgrunn og Siljan har deler av Farris innenfor sine grenser. Farris er det suverent største vannet i Farrisvassdraget, som drenerer deler av Larvik og Porsgrunn og det meste av Siljan. Hovedtilsiget kommer fra de mindre vannene i Siljan, mens utløpet til Larviksfjorden går gjennom den korte Farriselva, der vannet faller 22 høydemeter i løpet av få hundre meter. Farris er drikkevannskilde for store deler av Vestfold. Innsjøen har også gitt navn til den kullsyreholdige drikken Farris, men innsjøen Farris og drikken Farris har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Les mer … | 
