Forside:Lørenskog leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om Lørenskog leksikon
Hammer bru i Lørenskog.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida.

Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka.

Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.
Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog. Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.   Les mer …

Olavskilden på Hammer i Lørenskog.
Olavskilden er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker. Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav.   Les mer …

Ellingsrudelva, som har navn etter gården Ellingsrud, er grenseelv mellom Lørenskog og Oslo fra Fri-Elvåga og nord til Stasjonskryssene ved Lørenskog stasjon, der den dreier østover og løper ut i Langvannet. Ellingsrudelva drenerer skogsområdene langs og sør for Elvåga og får dessuten tilløp fra Puttjernene (via Munkebekken) og Stovnerbekken. Gjennom tidene har fallet i Ellingsrudelva vært utnyttet til ulike former for industri. Sagbruk er nevnt allerede på 1600-tallet, og på Rabben ved Mølleråsen bygde kjøpmannen Even Steen teglverk og kornmølle på slutten av 1800-tallet. En takst fra 1795 viser at møllebygningen var en tømmerlaftet bygning på hele fem etasjer med murfundament av gråstein. Møllebruket var antakelig i drift fram til 1824, da det brant. Teglverket, som i 1806 ble betegnet som et av landets beste, ble trolig lagt ned rundt 1890.   Les mer …

Arbeidsløses forening (De Arbeidsløses forening) i Lørenskog kommune ble stiftet i 1925. Som andre kommuner slet Lørenskog med høy arbeidsledighet, og det store antallet innflyttere til kommunen gjorde ikke saken bedre. Foreningen var dominert av Lørenskog kommunistlag, som var det partiet som lovte mest i sosialpolitikken. Arbeidsløses forening var involvert i opptøyene i forbindelse med herredsstyremøtet i Lørenskog 10. februar 1930. De arbeidsløse hadde møtt fram for å diskutere arbeidsløsheten, nødsarbeid og pengebidrag, men oppnådde ingen konkrete løfter fra de folkevalgte. Dette medførte at lokalet ble stormet av folk som hadde stått utenfor og ventet. Møtet måtte avbrytes, men da det atter kom i gang, ble det ikke gått tilbake på noen vedtak. Derimot fikk saken et etterspill for sju av de mest aktive demonstrantene, som alle ble dømt til fengselsstraffer på mellom 90 dager og fem måneder.   Les mer …

Berggrunnen i Lørenskog består av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden.
Foto: André Clemetsen
Lørenskogs geologi preges av at naturformasjonene i Lørenskog har en svært gammel historie. I hele kommunen består nemlig berggrunnen av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden. Lørenskog er bare en liten del av et større grunnfjellsområde i den sørøstlige delen av Norge, men vi skal ikke lenger enn noen kilometer vestover for å finne annerledes berggrunn, det såkalte Oslofeltet, som avgrenses mot grunnfjellsområdet av blant annet Bunnefjordsforkastningen og Ekebergforkastningen.   Les mer …

Vallerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 99. Vallerud grenser i sør til Nordre Hauger, i øst til Finstad, i nord til Løken og i vest til Røykås. Navnet synes opprinnelig å ha vært Vallaruð, som betyr rydningen på vollene. Gammel uttale er væ`llerú. Vallerud er fra begynnelsen av kristen tid og ble ikke lagt øde i senmiddelalderen.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog leksikon
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy