Lørenskog kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lørenskog kommune
0230 Lorenskog komm.png
Basisdata
Kommunenummer 3222
Fylke Akershus
Kommunesenter Kjenn
Areal 0  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 0  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Grunnlagt 1908: Utskilt fra Skedsmo
Sammenslåing(er) 1980: Del overført fra Skedsmo
Fradeling(er) 1980: Del overført til Skedsmo
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Lørenskog rådhus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær Lørenskog stasjon.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Lørenskog kommune er en av romerikskommunene i Akershus fylke. Den grenser mot Lillestrøm, Rælingen, Enebakk og Oslo. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører Østmarka, som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog.

1. januar 1838 ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i 1908.


Historikk

Losbylinja, Losbyelva, Gamle Strømsvei og Lørenskog kirke, sett mot øst.
Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.
Østmorksaga var i drift til 1953.

Lørenskog har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden.

Fra jernalderen (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt Lørenskog kirke, og gården Hammer er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle kongeveien passerte Hammer og fortsatte forbi Hovelsrud til Rælingen.

Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).

Omfattende tømmer- og sagdrift

Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. Ellingsrudelva, Losbyelva og Vittenbergbekken var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til Sagelvavassdraget, som igjen inngikk i Glommavassdraget.

Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som Glomma var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig (når?) definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i Strømmen i nåværende Lillestrøm kommune.

Under det første Norgesfelttoget i 1716, under den store nordiske krigen, marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå Christiania. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved Langvannet (Lørenskog), som sia har fått navnet «Svenskefurua».

Nyere historie

Lørenskog ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908. En mindre del av kommunen ble i 1980 overført til Skedsmo, og samtidig ble en del av Skedsmo overført til Lørenskog. De to områdene hadde ved endringen henholdsvis tre og 36 innbyggere.

Fram til 1980-åra var Lørenskog primært en landbrukskommune, men siden den gang har kommunen fått et stadig mer urbant preg. Lørenskog Storsenter, tidligere Triaden, og Metro-senteret har betydd mye for dette, ettersom de trekker kunder både fra Oslo og andre deler av Romerike. Man finner også en rekke industribedrifter på Lørenskog, samt Akershus Universitetssykehus som er sentralsykehus for fylket.

Lørenskogs vennskapskommuner

Lørenskog har vennskapskommuner i nabolandene Danmark, Sverige og Finland samt i Tyskland og Frankrike. Fenomenet vennskapskommuner bredte om seg etter andre verdenskrig, da mange mente at gjensidige nettverk av internasjonale vennskapelige forbindelser ville være et middel til å forebygge konflikter mellom land og folk. Foreningen Norden ble i 1950 forespurt av danske Rødovre om den kunne være behjelpelig med å foreslå en vennskapskommune utenfor Oslo. Lørenskog ble foreslått, og slik ble det. Straks etter knyttet Lørenskog også bånd til svenske Täby, som allerede var vennskapskommune med Rødovre. Finske Järvenpää sluttet seg til dette trekløveret i 1956. Fra 1974 har Lørenskog dessuten vært vennskapskommune med tyske Garching.

Vennskapskommunene i de nordiske landene er i likhet med Lørenskog forsteder til sine respektive hovedsteder og har opplevd noe av den samme veksten som Lørenskog. Også Garching er en forstad til en stor by (München). Det er derfor ikke tilfeldig at disse kommunene fant hverandre. I tillegg til at forbindelsene har resultert i vennskapelige idrettsstevner og innbyrdes besøk, har kommunene kunnet utveksle erfaringer og ideer.

Lørenskog kommune har også deltatt i en rekke interkommunale samarbeid med nabokommunene.

Infrastruktur

Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjonen endret fra Robsrud til Lørenskog stasjon. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med Roverud stasjon på Solørbanen.

Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. Fjellhamar stasjon kom i 1931 og Hanaborg stoppested ble åpnet i 1956.

Lørenskog har pr. 2020 god infrastruktur, med både Hovedbanen, Europavei 6 og flere andre bilveier. Det har også vært diskutert om T-banen skal bygges ut til Lørenskog.

Johansens rutebiler drev ruter fra Lørenskog til Lillestrøm på 1920-tallet.

Utdanning

Lørenskog Pensjonistuniversitet har holdt til i kommunen siden 2001, og er i dag Lørenskogs største kulturorganisasjon.

Media

Aker og Lørenskog avis eksisterte i åra 1926-1927. Lørenskog Vel ble grunnlagt i 1936, og eksisterte helt til 1998, da den gikk inn. Kort etterpå kom Lokalavisen Lørenskog – Rælingen – Skedsmo ut, og denne avisa eksisterer fremdeles.

Idrett

Lørenskog har mange idrettsorganisasjoner, mangfoldet spenner seg fra Leikarringen Hunar, via Lørenskog Rideklubb til kampsportklubben Lørenskog Krav Maga klubb. Dessuten har kommunen en håndfull skøytebaner.

Se også

Litteratur

  • Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. s. 204
  • Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
  • Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
  • «Lørenskog», Wikipedia


0230 Lorenskog komm.png Underkapitlene Lørenskogs vennskapskommuner og Sang til Lørenskog er basert på artikler publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa.
Flere artikler finnes fra denne alfabetiske oversikten.