Forside:Lier kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hurum • Røyken • Lier • Drammen • Hole • Ringerike • Nedre Eiker • Øvre Eiker • Modum • Sigdal • Krødsherad • Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå • Nore og Uvdal • Rollag • Flesberg • Kongsberg

Om Lier kommune
Lier kommune er en kommune i Buskerud. Den grenser i nord til Modum og Hole, i øst til Bærum, Asker og Røyken, i sør og vest til Drammen, og i vest også til Nedre Eiker og Øvre Eiker. Fra 1753 ble det tatt ut marmor i Lier som blant annet ble levert til Marmorkirken i København.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Skalmeie
Samuel Halvorsen Fane
Samuel regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den Danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane fra Skjeggerud (kalt Fanden) og nevø Halvor Andersen Fane (også kalt Fanden) laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å forvansklige søk etter opphavet på en rekke drikkekanner i egen stil. Samuel bodde på Glopperud en gård som i dag er forsvunnet men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad.   Les mer …

Halvor Tordsen Fane f.ca.1600Skjeggerud i Lier, d. ca. 1657Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og hadde eierparter i mange gårder i sognet.   Les mer …

Th. Eggum dreiv pelsdyravl medan han var lærar i Skjåk. Her matar han sølvrev. Fotograf ukjent.
Thorstein Eggum (fødd 18. mai 1901 i Sogndal, død 14. mars 1994 i Lier) var lærar, skulestyrar og lokalpolitikar. Lærarkarrieren delte seg nokså likt på Skjåk i Gudbrandsdalen og Lier ved Drammen. Han var varaordførar i det fyrste arbeidarstyret i Skjåk kommune. Eggum tok lærareksamen på Stord i 1922. Fyrste lærarstillinga var i Davanger, Askøy 1922-1923. Frå hausten 1923 kom han til Skjåk som folkeskulelærar i Holmork skulekrins. Der budde familien i lærarbustaden på Holmorkhaugen til 1945, da Eggum søkte og fekk lærastilling ved Øverskogen i Lier. Frå 1950 var han i Egge krins og skule i same kommunen, der han vart skulestyrar.   Les mer …

Eiksetra
Foto: Magne Grønvold
Eiksetra (385 meter over havet) er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Den ligger ved Garsjø i Finnemarka nord for Drammen. Eiksetra var en husmannsplass under gården Renskoug. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. Trygve Tveten, som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med Anna Ask fra Egge i Lier. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet. De solgte bærene på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i Oslo.   Les mer …

Finnemarka II er ei lokalhistorisk bok utgitt i 2001 som omhandler det store skogsområdet mellom Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Området ligger i de fem kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum og Lier, og har fått navn etter innvandringa dit fra Finland på 1600-tallet. Boka består av 70 større og rundt 30 mindre artikler. Boka omhandler hverdag med både slit og trivsel hos menneskene som bodde i Finnemarka, gjennom hundrer av år. Helt fra tida rundt 1650 og 200 år framover da de finske nybyggerne dominerte, til perioden etter da det inne i marka var et helt bygdesamfunn. Et samfunn med rundt 30 bruk, og som fra 1870 hadde sin egen skole. Fremdeles finnes ruiner og rester etter den gamle bosettingen i Finnemarka, og plassen Svarvestolen er restaurert og eies av DNT Drammen og Omegn som turisthytte.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Lier kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lier kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest