Forside:Troms fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Harstad • Tromsø • Kvæfjord • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Bardu • Salangen • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik • Balsfjord • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Skjervøy • Nordreisa • Kvænangen

Om Troms fylke
19 Troms vapen.png
Troms er det nest nordligste fylket i landet. Det grenser til Nordland i sør og til Finnmark i nord. Troms grenser også til Sverige og Finland.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Harstadhamn i 1950-årene mens flere av hermetikkindustriens fabrikkbygninger fortsatt sto der.
Harstad Cannings bygning like før den ble revet på slutten av 1950-tallet. I dag er inngangen til Harstad kulturhus der bygningen sto.
Kvinnelige arbeidere på Hindø Canning ca. 1920. Lønna var lav og arbeiderne ble tilkalt når det kom inn råstoff. Likevel var det mange som ville ha jobb på fabrikkene, da det ellers var få andre muligheter til jobb.
Bjellands fabrikkbygning i Harstad.
Bygningen til Midnattsol Preserving Co. A/S, også kjent som John Larsen Preserving Co. A/S, er den eneste av de gamle bygningene i hermetikkmiljøet på Hamnneset som er bevart.
Foto: Gunnar Reppen 2017.
Elgen Canning i kasfjord.
Foto: Sør-Troms museum.
Etikett fra Elgen Canning.

Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet.

Hindø Canning A/S

ble etablert i Samasjøen som en filial av stavangerfirmaet Neptun Canning som Kristian Holst var delaktig i og som ble drevet fra hans brygge. Den var den av hermetikkfabrikkene som holdt ut lengst med varierende produksjonstid alt etter tilgangen på råstoff. Alfred Bendiksen var fabrikksjef i mange år. - Av alle hermetikkfabrikkene i Harstad var Hindø Canning den som holdt utlengst og var ennå i produksjon 2003. Også firmaet Weltzien-Holst drev en tid med hermetisering av fiskeprodukter i Samasjøen.

North Sea Packing Co. A/S

etablerte seg i Giæverfjøset i Strandgata 32, hvor de bygde et tilbygg med en høy loddpipe. Firmaet ble overtatt av Harstad Canning i 1917.

Harstad Metall- og Blikkembalasjefabrik AS

drev en tid i Andris Aases gård («Tobkksfabrikken») i krysset Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate. Firmaet flyttet i 1917 til nytt bygg i Havnegata 3. På folkemunne ble det betegnet som «Blikken» og senere som «Lille Canning» (antakelig fordi den var nabo til Harstad Canning). Bygningen ble sterkt skadet av brann 14. juli 1950, men bygd opp igjen. I 1964 ble bygningen en del av Brødr. Bothners fabrikk og senere til hotell og kulturhus.

Harstad Canning A/S

ble etablert med nybygg i Havnegata 3 B etter initiativ fra grosserer Bertheus J. Nilsen, ingeniør Kristian Strøm, verftseier Reidar Kaarbø og banksjef Fridtjof Godske. Fabrikken sto like ved John Larsens fabrikk på nabotomta 5 B. Etter hvert kjøpte bedriften opp North Sea Packing Co. A/S. Bygningen sto ved sjøen der Harstad kulturhus står nå.

Midnatsolen Preserving Co. A/S

fikk byggetillatelse i 1917 og bygde fabrikk i Havnegata 5 B. Bygningen står fortsatt på samme sted og går under navnet Studentkroa. Men allerede 1921 ble det konkurs. Bedriften ble deretter overtatt av den tidligere lederen som ga bedriften sitt eget navn: John Larsen Preserving Co. A/S. Denne fabrikkbygningen er den eneste som er tatt vare på fra storhetstida til hermetikkfabrikkene på Hamnneset. I boka Ved egne krefter er fabrikken benevnt men navnene Midnatsolen Sardine Co. A/S og John Larsen Sardine & Co. Det er foreløpig uvisst om dette har sammenheng med konkurser og navnebytte, som det jo var mye av på 1920-tallet.

Brødr. Bothner A/S

kjøpte store tomter med bygninger på Hamnneset og drev en tid på 1950-tallet Bothners Blikk Canning A/S i Lille Canning-bygningen. Tomta strakte seg tvers over Hamnneset og Bothner førte opp et stort, nytt produksjonsanlegg. Etter at Bothner-bedriften opphørte, ble anlegget på 1990-tallet ombygd til hotell og kulturhus.

Chr. Bjelland & Co.

Da stavangermannen Ragnvald Bjelland i 1934 skulle etablere seg i Nord-Norge med sin fabrikk nr. 14, benyttet Bertheus J. Nilsen seg av sitt vennskap med ham og klarte med god hjelp av ordfører Nils J. Hunstad å få fabrikken til Harstad. Den ble reist på Hamnneset der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Senere ble bygningen solgt til Bjarne Rasch-Tellefsen og i 2008 ble den revet for å gi plass til to høye boligblokker.

Harstad Preservering

var den minste av fabrikkene på Hamnneset og var eid av Rikard Kaarbøs svigersønn Leif Wagle Conradi. Da han døde, overtok kona Gudrun Conradi ledelsen av bedriften.

Elgen Canning i Kasfjord

Hermetikkfabrikken Elgen Canning A/S ble stiftet i 1916, og var i drift frem til høsten 1921. Fabrikken måtte da innstille grunnet finansielle vansker. Driften kom i gang igjen i 1922/1923, men flere forsøk på drift mislyktes Fabrikkbygningen ble senere overtatt av John Solheim som brukte lokalene til snekkerfabrikk og produserte i hovedsak dører og vinduer til boliger. Fabrikkens røykeri ble i flere år benyttet av kjøttvarefirmaet Sverre Saue A/S, Harstad til røyking av kjøttvarer.

Bjarkøy Preserving A/S

På slutten av 1920-tallet bygde Olger Klausen brygge og fabrikk i Nergårdshamn på Bjarkøy og hermetiserte røykasild i olivenolje. I 1931 ble det konkurs og i 1939 kjøpte Ditlef Eriksen brygga. Først drev han fiskebruk, så i 1956 ble det på nytt hermetikkfabrikk med reker som råstoff. Det ble arbeid til mellom 40 og 60 «pellera» og «leggera». 1965 var et toppår, men deretter ble det gradvis nedtrapping med slutt i 1972.

Flere små fabrikker

Viking og Vidar var to hermetikkfabrikker som i 1915 fikk bygningskommisjonens tillatelse til å bygge fabrikk på Hamnneset, men ellers sier historien lite om disse to bedriftene. I 1923 etablerte Svolvær Preserving Co. A/S filial i Harstad med R. Heidenstrøm som disponent. Central Canning var et stavangerfirma som var i drift i byen i 1935. Ellers var det hermetikkfabrikk på Bjarkøy. Der hadde man spesialisert seg på hermetisering av reker.

Kilder


Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen).
Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.

Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i BergSenja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.

  Les mer …

Josef Faaland.
Foto: Norges filologer og realister 1933

Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Torgerd f. Knudsen (1857–1907). Både faren, moren og seinere stemoren Thea var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde et mellomnavn.

Etter eksamen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.   Les mer …

Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.
Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus
Kilhus Samvirkelag var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991.   Les mer …

Slik ser gamle Saron i Kilbotn ut etter siste renovering i 2005.
Foto: Just Lind
(2005)

Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».

Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus.   Les mer …

X-27 var en av selskapets tidligste biler - en Ford A 1929-modell.
(1929)
Harstad Opland Rutebilselskap ble stiftet 26. april 1922 ved at premierløytnant Nicolai Bardal og ingeniørene Thorvald Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i 1916 da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i 1919 i Troms Innland Rutebil (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i Harstad. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars 1948 til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).   Les mer …

Niolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.
Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til sin død. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …

Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommuneHinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Troms fylke
 
Andre artikler