Forside:Senja kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
KOMMUNE: Balsfjord • Bardu • Dyrøy • Gratangen • Harstad • Ibestad • Karlsøy • Kvæfjord • Kvænangen • Kåfjord • Lavangen • Lyngen • Målselv • Nordreisa • Salangen • Senja • Skjervøy • Storfjord • Sørreisa • Tjeldsund • Tromsø
TIDLIGERE KOMMUNE: Berg • Lenvik • Torsken • Tranøy

Om Senja kommune
Finnsnes, som er administrasjonssenter i Senja kommune. Stedet hadde samme status i Lenvik kommune og er det tredje største tettstedet i Troms.
(ca. 1950)

Senja kommune, Midt-Troms i Troms fylke, ble etablert 1. januar 2020 da Torsken, Berg, Lenvik og Tranøy slo seg sammen. Den nye kommunen var en del av Solberg-regjeringas kommunereform. Sammenslåinga ble vedtatt av et knapt flertall (86 mot 83 stemmer) på Stortinget i 2017, etter at kommunestyret i Torsken hadde vedtatt at de skulle fortsette som egen kommune.

Nye Senja kommune tilsvarer øya Senja og den delen av Lenvik som ligger på fastlandet, øst for Gisundet. Byen Finnsnes, på fastlandssida, er klart største tettsted og kommunens administrasjonssenter. Kommunen hadde ved sammenslåing ca. 15 000 innbyggere; over 3/4 bor i tidligere Lenvik kommune.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Halvar Hansen, mangeårig ordfører i Harstad
Foto: Harstad Tidende.

Halvar Johan Hansen (født 4. august 1947Lanesbogen i Lenvik kommune) har vært kommunepolitiker i Harstad i over 30 år og kommunens ordfører i 10 år. Nest etter legendariske Leif Bothner er han den som har hatt ordførervervet lengst i Harstad. For perioden 1981-1985 ble Hansen valgt til 1. vararepresentant til Stortinget for Troms Arbeiderparti og møtte flere ganger. Han er gift med May Kværnå Hansen, og de har tre barn.

Halvar Hansen flyttet til Harstad i 1968, og etter militærtjeneste på Trondenes Fort har han bodd på Seljestad, Gangsås, Medkila og nå i Medkila Nord.   Les mer …

Rossfjord Samvirkelag sin "nybutikk" i 1948
Foto: Ukjent 1948

Vi kjenner ikke til når Rossfjord Samvirkelag ble stiftet, men i henhold til protokollene etter Rossfjord Avholdslag, som ble stiftet 21. oktober 1883, fikk laget leie butikklokaler i det som skulle bli kjelleren under avholdslagets forsamlingslokale Fredheim, som opprinnelig ble reist sommeren 1900. Samvirkelaget ble ganske lenge i disse lokalene - til samvirkelaget satte opp eget hus i 1948.

I avholdslagets årsmelding for 1936 finner vi at «Laget har foretat et større arbeid med å få støpt grundmur under Fredheim v/Simon Andreassen, Grønjord. Kostnadene med dette ble beregnet til å skulle bli mellom 1500 – 1600 korner. Avholdslagets formål med utgraving av kjeller var å skulle leie bort dette for «Kr. 45,- pr. måned». For å komme i mål med prosjektet ville laget ta opp et lån stort Kr. 600,- i Gisund Sparebank. Søknaden fra Samvirkelaget ble behandlet i styremøte søndag 13. september 1936. Av protokollen framgår det at det ble søkt om å leie lokalet til utsalg for et år. Slikt vedtak ble gjort: «Styret har ingenting mot å leige bort kjellaren, men saka må hansamast på medlemsmøte først. Det vart nedsett ei nemnd til å underhandle med styret i samvirkelaget: Desse vart vald: K. Nordås, Sverre Nordås, O. Gundersen» og der Kollmar Nordaas ble komitéformann.

Avholdslagets styre besto da av formann Søren Halvorsen som hadde med seg nestformann Sverre Nordaas, sekretær Jakob Straumsnes, Kollmar Nordaas, Halfdan Luneborg og Egil Nordaas.   Les mer …

Gisund kystlag i Senja kommune har sitt tilhold på Gibostad, men som navnet tilsier, ønsker laget å være et kystlag for alle kystkulturinteresserte langs hele Gisundet og tilstøtende områder. Kystlaget ble opprettet i 2010, er medlem av Forbundet KYSTEN og teller 31 medlemmer.   Les mer …

Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.

Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.

  Les mer …

Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien.
Søren Bothner (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.

Som nyfødt kom han til fiskeværet HolmenværSenja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.

Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.   Les mer …

Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen).
Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.

Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i BergSenja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.

  Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Senja kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar