Grini fangeleir

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Grini fangeleir, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på området til plassene Øvre og Nedre Ilen under Nordby gård i Østre Bærum var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle, og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården Grini, men på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby gård, en av gårdene under Fossum Jordbruk i Østre Bærum.

Historikk

Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. Kvinnefengelset ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom.

Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter felttoget i 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger . Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt 19 247 fanger registrert i leieren, av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og tyskokkuperte områder. På det meste var det satt inn 5400 fanger på Grini. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. I tillegg til politiske fanger brukte tyskerne leiren også til et mindre antall regulære kriminelle.

Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel.

Fallskjermen og Traven

Teksten på Grinimonumentet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra 5. november 1942 til 23. september 1944. De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen.

Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze.

Utekommandoer

Sommeren 1941 ble den første utekommandoen for Grini, Arbeitskommando Lövenskiold, opprettet. De fleste utekommandoene holdt til på det sentrale Østlandsområdet, men man hadde også Fannrem fangeleir i Trøndelag, Barudfoss fangeleir og to leire i Kvænangen, Veidal fangeleir og Badderen fangeleir. Victoria Terrasse, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter, ble også brukt som utekommando for Grini.

Den siste utekommandoen som ble opprettet var på Momarken travbane, der fanger den 13. mars 1945 ble satt inn for å bygge en ny leir.

Fanger

Minnesmerke ved øvre rettersted på Grini, utført av Nic. Schiøll 1952.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Minnesmerke ved Grini (nedre rettersted) over Hedenstad og Koren som ble henrettet på stedet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. I 1946 kom boka Norsk fangeleksikon: Grinifangene, der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.

Noen av fangene var:

Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, av dem tre kvinner. Den 5. juli ble to fanger henrettet:


Den 21. juli 1944 ble seks fanger henrettet:


I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (øvre og nedre rettersted), utført av Nic. Schiøll.

Gjenstander fra krigsårene er utstilt på Grini Museum.

Etter krigen ble Grini omdøpt til Ilebu fengsel for landsvikdømte og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Galleri

Se også

Litteratur

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Grini fangeleir» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.


Koordinater: 59°57′12″ N 10°34′57″ Ø