Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på våre nybegynnerbrosjyrernynorsk og bokmål.
Er det noe som ikke fungerer, ta kontakt med webserver@lokalhistoriewiki.no.

lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no

(Omdirigert fra Portal:Hovedside)
Gå til: navigasjon, søk
lokalhistoriewiki.no
lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 11 733 artikler og 16 836 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på forsideoversikten eller oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller til å komme i gang, kan du gå til startsiden for hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Artikler på lokalhistoriewiki.no skal ha lokalhistorisk relevans og bør tilfredsstille minst et av disse kriteriene:

  • Artikkelen er knyttet til lokalhistorien til et bestemt område eller sted i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå.
  • Artikkelen er av direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie, enten artikkelen er knyttet til et bestemt sted eller ikke.

Les mer om kriteriene…

Smakebiter fra artikler
Maleriet 17. mai 1893 av Christian Krohg. Det norske flagget er uten unionsmerke.

17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at medlemmene av Riksforsamlingen og Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed ble Norge en selvstendig stat, etter å ha vært en del av Danmark-Norge siden 1536. Allerede på høsten samme år måtte Norge gå inn i en personalunion med Sverige, men Grunnloven ble beholdt også i unionsperioden.

Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i Torgslaget mellom kavaleri fra Akershus festning på den ene siden og studenter og borgere på den andre. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.

I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget.   Les mer …

Distriktslege A.C.Møller. Etter maleri av C. Lehmann.
Alexander Christian Møller (født 1762, død 1847) var lege og Eidsvollsmann. Møller arbeidet i noen år som apoteker i Christiania, Helsingør og København. Han studerte også ved Københavns universitet, og tok der kirurgisk eksamen i 1792. Samme år begynte han som privatlege i Arendal, og 17961835 var han distriktslege i Nedenes amt. Ved siden av sitt virke som lege var han en ivrig naturviter og opplysningsmann, og han hadde en stor mineralsamling.   Les mer …

Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.
Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve. Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen.Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.

  Les mer …

Chr. M. Falsen, samtidig portrett
Christian Magnus Falsen, gravminne Gamlebyen gravlund, Oslo.

Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782, død 13. januar 1830) er kjent som «Grunnlovens far». Han var politiker, historiker, jurist og embetsmann.

Falsen ble født i Christiania, og var sønn av Enevold Falsen. Han ble utdannet som jurist, og i 1808 ble han sorenskriver i Follo med bosted i Ås. I 1814 skrev han sammen med Johan Hunder Adler. et utkast til Grunnloven, som dannet grunnlaget for hoveddelen av vedtaket på Riksforsamlingen. Falsen var 2. representant for Akershus amt på forsamlingen. Den 12. april ble han formann for konstitusjonskomitéen, og han var også forsamlingens president en periode. Falsen ledet sammen med Georg Sverdrup selvstendighetspartiet, og førte harde forhandlinger med grev Herman Wedel Jarlsberg.   Les mer …

Amtmannsgarden Steinberg, som Weidemann kjøpte i 1804.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775SukkestadToten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av RiksforsamlingenEidsvoll, der han slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv også et grunnlovsutkast. I 1814 ble han stortingsmann, og han skulle sitte der i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Weidemann var i perioden 1815-1818 medlem av lovkomiteen, 1818-1822 formann i hovedmatrikuleringskommisjonen, av kommisjonene 1814-1823 angående anlegg av en kjøpstad på Opplanda. På Lillehammer er han hedra med gatenavnet Weidemanns gate, for sin innsats for at Lillehammer skulle bli by.

I 1815-1816 var han president i Odelstinget, visepresident i Stortinget, sekretær i Stortinget og medlem av ei rekke komiteer. I 1827 var han stortingspresident og i 1836 president i lagtinget. Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836.

  Les mer …

Claus Bendeke. Etter tegning av Paul Ipsen 1791.
Claus Bendeke (født 3. desember 1763 eller 1764 i VangHedmarken, død 29. mai 1828) var amtmann og en av eidsvollsmennene.

Bendeke var sønn av kanselliråd og sorenskriver Andreas Claussøn Bendeke og hustru Amalia Margrete f. Rosenkrantz Lercke. I 1783 ble han student ved Helsingør skole, og i 1788 ble han cand.jur. med laud. I 1795 ble han handels- og hvalfangstinspektør på Grønland.

Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804, og hadde dette embetet til 1816. Som amtmann i Hedemarken var Bendeke omstridt og hadde ikke alltid sine saker i orden. Friderich zu Hessen, visestattholder frem til 1813, ville derfor ha Bendeke fjernet. I 1814 var Bendeke imidlertid amtets førsterepresentant på RiksforsamlingenEidsvoll. 1815–1816 var han andre varamann til det første ordentlige Storting. 14. september 1816 ble han utnevnt til assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og ble justitiarius sammesteds 1823.   Les mer …
Ukas bilde
Snåsa 17. mai 1925.jpg
17. mai 1925 på Snåsa.
Foto: Ukjent


In memoriam
Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «No. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo) var en av de meste kjente motstandsmenn under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd.Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.

I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.

Ukas artikkel
Domkirken i Bergen.

Kong Oscars gate er ei gate i bydel Bergenhus i Bergen. Gata ble oppkalt etter Kong Oscar I i 1857, da Norge var i union med Sverige. Tidligere har denne gata vært kjent under navn som Sutarestretet (Skomakerstredet), Skredderstretet, Adelgade og Hospitalsgaden. Kong Oscars gate går fra Bryggesporen til Stadsporten, og passerer på veien bl.a. Korskirken og Domkirken. Kryssende gater er Hollendergaten, Nedre og Øvre Korskirkeallmenningen, Skostredet, Domkirkegaten, Lille Øvregaten, Nygaten, Molløesmauet, Tverrgaten, St. Jørgens Gate og Strømgaten.Les mer...

 
Kvalitet
Bidragsyterne på wikien er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med gjeldende lovgivning og med wikiens retningslinjer. Nettstedet har en administrasjon som sørger for ro og orden på wikien. Dersom du likevel skulle oppdage brudd på opphavsrett eller personvern eller bli utsatt for utilbørlig oppførsel på wikien, ber vi deg melde fra til en administrator eller direkte til Norsk lokalhistorisk institutt, så vil vi ta de nødvendige skritt for å rydde opp.
 
Samarbeidspartnere
Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia.

Les mer...

 
Eksterne ressurser
Wikipedia: NynorskBokmålNordsamisk

Andre: Digitaltfortalt.noKulturminneløypaFarmasihistorie.comKunsthistorie.comHeimskringla.noAlnakka.netLuftfartshistorieStore norske leksikon (inkl. Biografisk leksikon)Allkunne.no