Lokalhistoriewiki:Hovedside
|
Fotball er definitivt årets sommertema! I år spiller det norske herrelandslaget VM i Nord-Amerika, for første gang på 28 år, og Norge er rammet av fotballfeber til glede for mange. Og hvem husker vel ikke sist, da Norge scoret ved straffespark bare to minutter før slutt og vant over Brasil i Marseilles og kvalifiserte seg til sluttspillet? Det var Kjetil Rekdal fra bygda Rekdal i Vestnes utenfor Ålesund som traff mål på 88. minutt i 1998. Men det er ikke bare Rekdal og andre historiske stjernespillere vi ønsker omtale om her på wikien. Som årets mye omtalte landslagsbilde – utenom vikingbildet – viser, kommer fotballspillerne fra mange ulike steder og har spilt for ulike klubber i barndommen. Erling Braut Haaland, som sin far, Alf-Inge Haaland, startet karrieren i Bryne Fotballklubb, før han deretter spilte for Molde Fotballklubb. Martin Ødegaard spilte som 15-åring for Strømsgodset. Jens Petter Hauge har spilt for Bodø/Glimt, Kristoffer Ajer for Start, Alexander Sørloth for Rosenborg og Sander Berge for Asker og Vålerenga. Mange av klubbene og spillerne, som du ser, mangler omtale – hvorfor ikke opprette en side? Eller hva med å skrive om din favoritt-fotballsang? Klapp i henda hvis du elsker Lyn! Og apropos, lynspilleren Arne Brustad, som på «Bronselaget» scoret alle tre målene i bronsefinalen under OL i 1936, har sin biografi, men flere av de andre spillerne, som Nils Eriksen fra Odd og Reidar Kvammen fra Viking, mangler. Vi ønsker oss mer fotball og fotballhistorie her på wikien. Sjekk gjerne ut kategorien for fotball, og kom med dine bidrag! En ønskeliste, som ikke er uttømmende, er:
Smakebiter fra artiklene
Rød herregård i Halden har ei historie som strekker seg tilbake til middelalderen, men er særlig kjent som lystgård, og etter hvert som bolig for slekta Tank og for ei grein av slekta Anker. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av Halden historiske Samlinger, som inngår i Østfoldmuseene. Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte Osgodset fra reformasjonen. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed. Les mer …  Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt. Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne. Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet. Les mer …Anne Jensdotter Sletto (fødd 4. mars 1867 i Hol kommune, død juli 1946 same stad) var tenestejente, vaske- og strykekone. Det er sikkert at ho virka i heimbygda og i Vestfold og at ho budde i Akershus då dottera Jenny vart fødd. Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930. Les mer …Kremmarholmen på Fedje er første gongen skriven med dette namnet i 1665. Det var i matrikkelen frå dette året, og her heiter det «Kremmerholmb nu først taxerit», med landskyld 18 merker fisk og kan fø eit naut, utsåd ikkje nemnt. Dette må tyda at Kremmarholmen alt hadde vore eit eige bruk ei tid, men at det først no vart utskilt frå Holmen. Ein av brukarane under Holmen nr 4 kan ha budd her, utan at ein kan seia kven av dei. Namnet kjem naturleg nok av kremmar, landhandlar. Det har igjen sin bakgrunn i at det var her handelsmannen på Fedje etter kvart vart buande. Tidlegare hadde han halde til på nabobruket Ertsholmen (1).
Bakgrunnen for opprettinga av handels- og gjestgivarstader, er den rolla som skipsleia har spelt i å binda menneska frå ulike delar av distrikt og land saman. Etter kvart som det vart aukande trafikk og samhandel mellom dei ulike distrikta, oppstod det ein trong for høvelege stoppestader langs kysten, der ein kunne få overnatting og elles proviantera. Det var stader med gode hamner som låg lagleg til som peikte seg ut og etterkvart danna sentrale knutepunkt i båttrafikken. Med sine gode hamnetilhøve og gunstige plassering i skipsleia langs kysten og ved innløpet til Bergen, vart Kremmarholmen på Fedje den naturlege handels- og gjestgivarstaden i dette området. Saman med dei andre tilsvarande stadene i skipsleia, var såleis Fedje del av eit større kommunikasjonssystem. I Bergen byprivilegium av 1702 fekk kjøpmennene i byen løyve til å oppretta kremmarleier på landet. Eigaren måtte ha borgarskap i Bergen, og handelsstaden skulle styrast av ein «gesell». Som nemnt under nr 1 på Holmen, hadde det alt lenge vore eit kremmarleie på Fedje. Les mer … Historisk vandrerute Fieldfare-ruta i Tafjordfjella baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av andre verdenskrig, da de skulle utføre en sabotasjeoperasjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Ruta går fra Zakariasvatnet i Tafjord til Reindalseter via Rønnebergråsa i Hulderkoppen over til Veltdalen og Fieldfarehytta. I Veltdalen finnes det et lite museum over anleggsarbeidet i forbindelse med kraftutbygging på 1920-tallet. Dette museet inneholder også gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare under andre verdenskrig. Ruta går videre til Pyttbua, Vakkerstøylen og/eller Torsbu, eller retur til Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen. Les mer …
Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid. Les mer …  Aure er namnet på den gamle sentrumsgarden i Sykkylven. I dag ligg den karakteristiske sentrumskvadraturen på grunn som tilhøyrde Auregarden. Det gamle klyngetunet er framleis intakt, med både våningshus og driftsbygningar. Sjølv om delar av det gamle sentrumsområdet er utbygd, er det framleis aktiv landbruksdrift ved fleire av gardane på Aure. Bø-garden er fortsatt i drift, no med ammekyr, og Overågarden har vore drive kontinuerleg sidan kring 1890. Gjennom generasjonane har det vore halde både kyr, hest, gris og sau på garden, medan drifta dei siste tiåra i hovudsak har vore basert på sauehald. Garden nyttar framleis både innmark og utmarksbeite, og representerer ein viktig del av den levande landbrukshistoria i Sykkylven. Namnet har vore skrive på ulike måtar: Ewre i 1520, Ouffre i 1603, Offraa i 1606 og 1616, Ouffre i 1617, Oure i 1666, og Oure med Ullevig Engeslette i 1724. Garden grensar i sør mot Klokkerhaug, Nakkegjerde og mot Viks sætremark, i aust mot Haugset, i nord mot Grebstad, Hjellegjerde og Indre Fauske, og i vest mot Sykkylvsfjorden. Ei bukt av fjorden, Ullavika, går inn mot nordre delen av Aure, og Haubukta, eller berre Bukta, går mot søre delen på grensa mot Klokkerhaug. Aureelva renn gjennom garden. Ho kjem frå Andestadvatnet. Nedafor Haugset er ho eit kort stykke grenseskilje mellom Grebstad og Aure, men renn sidan over Aure si mark til ho munnar ut i fjorden på sørsida av Ullavika. Les mer …
Lebensborn e.V. (tysk: «livskilde») fullt offisielt navn: Lebensborn eingetragener Verein, var en velferdsorganisasjon for ugifte mødre som hadde barn med medlemmer av SS, da disse allerede hadde gjennomgått en granskning av familiebakgrunn. Den ble grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Lebensborn drev blant annet fødehjem hvor omkring 11 000 barn kom til verden. Det var meningen at barna skulle komme i varig tysk pleie eller adopsjon. Det ble under andre verdenskrig opprettet flere Lebensborn-hjem i Norge enn i noen andre okkuperte land. Tyske soldater ble også oppfordret til å kurtisere lokalbefolkningen. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 825 artikler og 241 096 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelBegbyfeltene i Fredrikstad kommune er et område med helleristninger og gravhauger fra bronsealder og jernalder. Det er delt i to områder, Gullskår og Skolefeltet. Feltet har navn etter gården Begby, og har et betydelig antall ristninger, inkludert to som er kjent som «Danseren» og «Begbymannen». Det er satt opp informasjonsskilt med plattformer, og det er reist ei tretrapp på fjellet for å gi godt oversyn uten at bergkunsten slites ned. På området finner man også et gravfelt fra jernalderen med en gravhaug som er tydelig i landskapet, samt ei grunn jettegryte.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
