Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Styre og betjening i Vestfossen Samvirkelag.
Foto: Eiker Arkiv
«Coop-Prix» i Gruben, Rana kommune
Foto: Sandivas (16. september 2007)

Samvirkelag er i dagligtalen oftest betegnelsen på en butikk eller et utsalgssted som er knyttet til en kooperativ forening innenfor et avgrenset geografisk område. Mer presist er imidlertid et samvirkelag en lokal forbruksforening, altså en åpen sammenslutning av forbrukere som har som formål å bedre sine medlemmers økonomiske og sosiale kår.

Samvirkelagets formål er å forsyne medlemmene med gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktige priser. Samvirkelaget skal videre tjene som en interesseorganisasjon for medlemmene, der disse gjennom sin innflytelse i de valgte organer, kan søke å ivareta sine interesser som forbrukere, som det står i normalvedtektene for samvirkelag. Tidligere var det vanligere å kalle samvirkelaget for handelslag eller forbruksforening. Noen steder brukte man i stedet betegnelsen forbrukslag, kooperativ eller handelsforening.

Alle samvirkelag i Norge har felles historisk bakgrunn i den såkalte Rochdaletradisjonen, som har navn etter byen Rochdale ved Manchester, der det første samvirkeforetaket av denne typen ble grunnlagt av byens vevere i 1844 og der prinsippene for samvirkelaget først ble nedfelt. De opprinnelig 14 Rochdaleprinsippene er seinere blitt redusert, slik at det i dagens (2009) normalvedtekter for samvirkelag er 5 hovedprinsipper:

  • Alle som er enig i lagets formål og godtar lagets vedtekter har rett til å bli medlem mot å betale det fastsatte medlemsinnskudd
  • Laget ledes etter demokratiske regler og er partipolitisk nøytralt. Intet medlem har mer enn én stemme.
  • Lagets overskudd, den del som ikke benyttes til felles goder eller avsettes for å styrke laget, fordeles etter det enkelte medlems kjøp. Renten på andelsinnskudd er begrenset.
  • Laget gir informasjon om opplæring i kooperativ virksomhet og fremmer samarbeid med andre samvirkeorganisasjoner, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
  • Laget arbeider for bærekraftig utvikling etter retningslinjer vedtatt av medlemmene.

De fleste samvirkelagene er tilsluttet Coop NKL, som er en landsomfattende sammenslutning av forbruksforeninger, dannet i 1906. Men det finnes også uavhengige foreningsdannelser, som fungerer etter de samme grunnprinsippene, men er utenfor Coop NKL-systemet.

Ved siden av de lokale samvirkelagene og landssammenslutningen eksisterer det mange steder også regionale foreninger innenfor Coop NKL eller såkalte distriktsforeninger. Dette mellomnivået i organisasjonen er av senere dato enn de lokale foreningene og den sentrale sammenslutningen.

Andre artikler om dette

Samvirkelag