Sipo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.
Foto: Ukjent /Riksarkivet

Sipo, egentlig Sicherheitspolizei, var det tyske sikkerhetspolitiet under nazistenes regime. Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i 1934 under Heinrich Himmler og tilknyttet SS. Sipo ble i 1939 slått sammen med Sicherheitsdienst (SD) og lagt inn under det nyopprettede Reichssicherheitshauptamt. Engeten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet Gestapo var den mest kjente og fryktede. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter invasjonen i april 1940 med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.

I 1936 ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren 1942, og Ernst Kaltenbrunner tok over. I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD Heinrich Fehlis, som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at Franz Stahlecker hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom Josef Terboven, som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på Victoria Terrasse i Oslo. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Mot slutten av 1944 ble Tromsøkontoret flyttet til Narvik. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte Statspolitiet, det ordinære politiet og deler av Hirden.

Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.

Kilder