Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på nybegynnerbrosjyren vår!
Om dere oppdager feil eller mangler i wikien, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.

Fra lokalhistoriewiki.no

Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • MIDT-NORGE • Nord-Norge

Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • NORD-TRØNDELAG

Stjørdalen • Innherred • Namdalen

Steinkjer sett fra Nordsihaugen i 1880.
Foto: Axel Lindahl/ Norsk Folkemuseum

Steinkjer kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen som ble grunnlagt i 1857 en storkommune som omfatter de samme kommunene som i sin tid grunnla den.   Les mer ...

Liste over artikler om Steinkjer kommune

Smakebiter fra artikler

Program for Steinkjer Arbeiderkors konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.

Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland. Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til. 21. april 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad Sørsia. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske tidende og Inntrøndelagen slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen fra den 29. mai 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu fikk sitte til 6. juni 1942. Fra da av overtok NS styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere Kjell Saxvik.   Les mer…

Christian L. Jensen på sine eldre dager.

Foto: Ukjent

Christian Ludvig Jensen 13. juni 1855 - 1937 ble født i Bossekop av russisk far og samisk mor. Hadde russisk handelsbrev fra 1873. Han kom til Sparbu på slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad, 1857-1917. Sammen fikk de barna Emma Rebekka 1892-1958, Ludvig 1894-1957, og Anna, gift Brensholm 1903-1986. Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda. Butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.

Chr. Jensen ble født i Bossekop i Alta i 1855. Kildene forteller at hans mor var av samisk/fransk ætt og hans far var «omreisende» russisk handelsmann, sannsynligvis pomor. 18 år gammel, i 1873 fikk han utstedt handelslisens av russiske myndigheter på Kola. Dette «handelsbrevet» er i familiens eie, men ikke oversatt. En antar at han drev handel med pomorene fra Norge, sannsynligvis basert på noen av de samme produktene russerne (pomorene) kjøpte med seg herfra. Etter noen års drift emigrerte han til Amerika og var da med på å bygge jernbane i det vi kjenner som «Midt-vesten».   Les mer…

Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann

Sparbu Forbrukslag ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låne på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige gang og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag.   Les mer…

Augusta Aasen ca 1895

Augusta Aasen, født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 3. august 1920 i Moskva. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til Arne Paasche Aasen (1901-1978). Aasen var en aktivist og sosialistisk agitator, men først og fremst kvinnesakskvinne. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, hvor hun også ble den første kvinnelige bystyrerepresentant. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 3. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer…

Samfunnshuset - Samfen - Huset - Huze på Steinkjer, slik det tok seg ut en sein novemberkveld i 2008

Foto: Bjarne J. Arnøy 13. november 2008

Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer.

Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging.   Les mer…