Lokalhistoriewiki:Kategoriseringsdiskusjoner/Arkiv 2008-08 til 2009-08

Kategorisering
Hjelpesider

Arkiv

Avtaler og retningslinjer

Sidens innhold er arkivert fra Diskusjonsforumet og låst.
Vennligst ta opp ting vedrørende disse temaene på diskusjonsforumet med en henvisning hit dersom nye spørsmål oppstår.
Siri Johannessen (Siri J) 30. sep 2008 kl. 11:32 (CEST)

Kategorisering av ordførere

Jeg foreslår en prinsippavgjørelse med hensyn til kategorisering av ordførere. Chris begynte med et system der han kategoriserte ordførerne i Vestby i kategorien Kategori:Ordførere i Akershus og med en samleartikkel Ordførere i Vestby kommune, men Chris og jeg har begge vært delaktige i at min tippoldefars bror Karl Bernhard Løwe har havnet i Kategori:Ordførere i Larvik kommune. Jeg har nettopp blitt oppmerksom på saken da vi har fått inn artikler om noen Kategori:Ordførere i Harstad kommune

Jeg liker det systemet Chris begynte på med Akershus-ordførerne. Vi kategoriserer folk etter den nåværende kommunen de var fra, men det blir ganske misvisende å kategorisere en gammel Hedrum-ordfører som Kategori:Ordførere i Larvik kommune, selv om Hedrum nå er en del av Larvik. Ettersom det bare har vært noen få kommuner som har byttet fylke (Sollia, Ølen - noen flere?), slipper vi unna en del problemer med å bruke Kategori:Ordførere i Akershus o.l. Men kommunene har skiftet størrelse og navn gjennom tidene.

Synspunkter? --Kristian Hunskaar 4. aug 2008 kl. 11:39 (CEST)

Noen store har jeg ikke, men jeg har hittil prøvet følge medodikken som Chris la opp til i Kategori:Ordførere i Oppland (og da spesielt f.eks. Kategori:Ordførere i Biri) siden den har rom for tidligere og eksisterende kommuner uten at alt ble liggende i en samlesekk. Tidligere kommuner navngis der ikke med "kommune", men bare med det geografiske navnet, mens nåværende kommuner er "ordførere i yyy kommune". (Det var dette jeg fulgte da jeg la opp "Ordførere i Harstad") Siri Johannessen (Siri J) 4. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)

A-ha - den varianten hadde jeg ikke lagt merke til. For å følge den malen, bør Rikard Kaarbø være Kategori:Ordførere i Trondenes. Jeg synes likevel denne løsningen er mindre god enn «Akershus-løsningen», men vi kan jo vente å se hva Chris mener. --Kristian Hunskaar 4. aug 2008 kl. 14:32 (CEST)

(: Joda, jeg ser at det er ting som taler for den andre varianten også. Det kan kanskje være lurt å bruke samlesekken inntil vi har en 4-5 ordførere? Eller - vent litt, dynamiske lister kan vel antagelig takle den der. Det bør funke med et snitt mellom [Ordfører i yyy fylke] og [person fra zzz ex-kommune] - ka du tru? :) Siri Johannessen (Siri J) 4. aug 2008 kl. 14:38 (CEST)

Dette kan ordnes med dynamiske lister, men de har en svakhet når det gjelder personer, fordi de ikke klarer å sortere etter etternavn. En liste etter fornavn ser litt amatørmessig ut. Jeg er litt usikker på hva som er best. Jeg er litt usikker på hvordan dette vil oppføre seg når man har fått inn mange, men inntil videre kan det være greit å bruke fylkesnivå. Det er lettere å fordele det derfra enn å samle en masse småkategorier senere, så kan vi få litt oversikt før vi lager en masse smått. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. aug 2008 kl. 21:14 (CEST)

Tror at en dynamisk liste kan ha en svakhet til, om folk har mer enn én "personer fra xxx kommune"-kategori spørs det om vi ikke kan få flere ordførere enn vi regner med :) Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:11 (CEST)

Prestekategorier

I Kategori:Prester har så langt noen prester blitt lagt direkte i denne kategorien, mens en del flere har blitt lagt i underkategorien Kategori:Lutherske prester. Her må vel uansett en geografisk inndeling til for at ikke kategoriene skal bli store, og i forbindelse med artikkelen Carl Edvard Fleischer opprettet jeg Kategori:Prester i Sør-Trøndelag, som jeg la som underkategori til Kategori:Prester og Kategori:Kristendom i Sør-Trøndelag. Jeg er litt usikker på hvor formålstjenlig Kategori:Lutherske prester vil være på sikt. De katolske (førreformatoriske prestene) er det knapt verdt å skrive om (de vi kjenner, vet vi som regel bare navnene på), men det er notable ikke-lutherske prester i moderne tid. Likevel vil den store majoriteten av av prester i lokalhistoriewiki.no være lutherske, slik at kategorien ikke tjener til å sortere nevneverdig. Derimot vil det være på sin plass med Kategori:Katolske prester (bør kanskje forbeholdes moderne katolske prester, eventuelt kan vi ha Kategori:Førreformatoriske prester(?)), Kategori:Rabbinere og Kategori:Imamer. Disse trenger neppe geografisk inndeling. - Summa summarum: Jeg mener Kategori:Prester bør inneholde 19 stk Kategori:Prester i ''fylke'' samt x antall Kategori:«Prester i andre religioner». Synspunkter? --Kristian Hunskaar 27. aug 2008 kl. 11:09 (CEST)

Høres greit ut å fjerne Kategori:Lutherske prester. Kategori:Prester i andre religioner virker ikke som en god løsning; katolske prester, metodister, anglikanere osv. tilhører jo ikke noen annen religion. Kategori:Prester etter kirkesamfunn, definert slik at de i Den norske kirke er alle som ikke ligger der, fungerer bedre. Kategori:Rabbinere er jeg usikker på hvor skal ligge, mens Kategori:Imamer ikke passer rett inn under Kategori:Prester. Selv om vi ofte tenker på imamer som muslimske prester er det temmelig upresist. Men med forbehold for hvordan vi konkret gjør det med de som er utenfor Den norske kirke er jeg enig i å kutte ut kategorisering av lutherske prester og at vi oppretter geografiske kategorier. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Da er vi enige. «Prester i andre religioner» var satt i «---» for å vise at teksten skulle erstattes av noe annet (jeg tenkte rabbinere, imamer etc, men det er upresist, som du skriver). Og luthersk kristendom er jo så mangt... --Kristian Hunskaar 27. aug 2008 kl. 15:39 (CEST)

Foreslår at rabbinere og imamer legges, litt upresist, under :Geistlige, og i tillegg under hhv. :Jødedom og :Islam. -- Olve Utne 27. aug 2008 kl. 15:58 (CEST)

Støtter Olves forslag. Da blir de liggende som parallelle kategorier til Prester, Biskoper mm. Det er som Olve nevner også upresist, men de er åndelige (vei-)ledere så det er ikke direkte galt, og det skulle heller ikke være problematisk for noen. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. aug 2008 kl. 17:07 (CEST)

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Hva er best? A) «kategori:konfirmasjon, kategori:gravferd» eller B) «kategori:konfirmasjoner, kategori:gravferder»? Eller andre varianter? -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 11:18 (CEST)

Det blir litt forskjell i aspekt. Konfirmasjon og gravferd er egnet for artikler om fenomenene, mens konfirmasjoner og gravferder er mer egnet til artikler om spesielle konfirmasjoner og gravferder. For konfirmasjon heller jeg sterkt mot entallsformen, fordi det i svært liten grad vil være aktuelt å skrive om en spesiell konfirmasjon. For gravferder vil det nok være litt annerledes, f.eks. for kongelige gravferder og slikt som kan fortjene egne artikler ettersom de er viktige hendelser for stedet hvor de foregikk. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. sep 2008 kl. 13:08 (CEST)

Ja, jeg tenkte i samme baner. Det er kanskje mest logisk å ha entall i konfirmasjon (komfærmássjon på Nordmøre, forresten) og flertall i gravferder. -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Kategori Husmannsplassar

Eg tek sjansen på eit innspel her, sjølv om eg er alt for sporadisk inne, og ikkje hadde tid til å vere med på kurset (vonleg fann eg ut korleis eg skal starte slike diskusjonar).

I går kveld tok eg meg litt på tak og starta med å legge inn litt stoff frå Lesja. I dag ser eg dei forsøka på kategorisering eg gjorde er blitt endra. Det er sikkert fornuftig, for eg har ikkje heilt forståinga av desse kategoriane enno (eg kopierte frå tilsvarande artiklar etter beste evne).

Men eg stussar litt over ei endring: kategorien "Gardar i Lesja kommune" kopierte (og redigerte) eg frå ein annan artikkel. Så skreiv eg inn litt om ein av husmannsplassane i bygda, og nytta "Husmannsplassar i Lesja kommune" som kategori. Den ser eg er blitt endra til berre "Husmannsplassar". Skal det forståast slik at alle husmannsplassar i heile landet skal samlast i ein kategori? I Lesja ver det i alle fall 250 husmannsplassar, og det gjeld nok mange andre bygder òg. Eg har tenkt å skrive litt om mange av desse plassane.

Eg ville derfor gjerne ha ei forklaring på kvifor gardar, men ikkje husmannsplassar, skal kategoriserast etter kommune? --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 09:07 (CEST)

Slik det er no, så blir husmannsplassane sorterte både under «Garder i X kommune» (og dermed under Lesja kommune i dette fallet) og under «Husmannsplasser». Eg er heilt einig i at husmannsplassar i heile Noreg blir ein alt for vid kategori i lengda. Vi kan nok trygt opprette «Husmannsplasser i Oppland», så blir det i alle fall litt lettare å finne dei att i kategoritreet. Eit anna problem er at svært mange husmannsplassnamn så vel som matrikkel-/namnegardsnamn går att fleire stader i landet. Derfor kan det vera lurt å bruke namn som «(Gard) i Lesja» eller «(Husmannsplass (under Gard)) i Lesja». -- Olve Utne 22. okt 2008 kl. 10:11 (CEST)

Olves forklaring stemmer med mi, men eg kan leggje til litt: Husmannsplassar vil ofte bli omtalde i samleartiklar for ein gard, eller dei har med tida fått eit eige gardsnummer. Dei vil difor hamne både i kategoriane for husmannsplassar og gardar. I standen for å ha to kategoriar for same område kan vi nytte dynamiske lister for å hente dei ut. Kategorisering på fylkesnivå kan vi som Olve seier trygt gjere, men systemet blir meir fleksibelt om vi held oss der i staden for å bruke kommunenivå på plassane. Om det visar seg at det blir svært mange artiklar i ein kommune er det ikkje noko problem å lage ein kategori seinare. Eg kan nemne at eg har oppretta Garder i Lesja, så no blir dei lista opp der. Vi kan i malen som nyttast for å hente gards- og bruksnummer og leggje inn ei linje for type, der det kan stå til dømes husmannsplass, prestegard, herregard osb. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 10:30 (CEST)

OK. Da har eg lagt inn den andre plassen under Brandlie, som aldri vart skyldsett. Den kan pr definisjon ikkje leggast inn som gard under Lesja, og eg må altså inn enten via husmannsplassar i fylket eller den garden han låg under. Eg vil nok tru det vil bli behov for ein kategori husmannsplassar i kommunen, t.d. for skulebruk.

Vi må nok sjå nærare på dette. Kategoriane skal på den eine sida vere så presise som mogleg, og på den andre sida vere gode for lesarane å finne fram i; dei to tinga er det ikkje alltid så lett å kombinere. Ein moglegheit er å leggje inn plassen i artikkelen om garden han lå under, slik det ofte er gjort i bygdebøker. Sjå til dømes på nokre av artiklane Olve har skrive som ligg på Garder i Aure. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 13:05 (CEST)

Denne saken kan nok bli vrien ja; det rinner meg i hu at Harry Mære har skrevet om plassene på Leira i Sparbu - de var lagt dit - såvidt jeg minns - uten at de egentlig "lå under gården". Se Årbok 1978 : Nord Trøndelag Historielag s.106 - og "serien" hans fortsetter i fleire bind framover. Men sjølsagt; noen må legge inn disse plassene for at problemet oppstår. --Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 13:20 (CEST)

Eg har sett raskt på løysinga i Aure, og det kan vere ok for dei fleste plassane, men slett ikkje alle. I Lesja - og sikkert i mange andre bygder - vart det rydda plassar i sameiger eller bygdeålmenningar. Desse vart enten skyldsette med eigne gardsnr (tilsv.) eller nedlagde og borte. Eg trur m.a. behovet t.d. for å bruke ein slik wiki i skulen i ei bygd krev gode kategoriseringar slik at elevane finn fram til det dei treng. Husmannsvesenet er truleg eit godt døme. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:47 (CEST)

Ser Lesja kommune er lagt inn som kategori under den umatrikulerte plassen. men å liste ut alle dei 250-300 plassane i Lesja som artikkel under kommunen alfabetisk etter namnet saman med alt anne, trur eg ikkje er særleg heldig. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:51 (CEST)

Det er ei kortvarig løysing inntil vi finn ut korleis vi skal gjere dette. Vi må mellom anna sjå på oppsettet for gardstabellane så dei fungerer godt. Vi må óg ta omsyn til at mange lesarar ikkje har skilnaden mellom plass og gard klart for seg; du nemner bruk i skulen, og eg trur dei fleste elevar tenkjer på alt som garder. Når vi sett dette opp mot at vi må ha kategoriar som er fagleg korrekte kan det vere best å skunde seg langsamt og bruke nokre få dagar på å få dette på plass. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 15:02 (CEST)

Eg har ingen motforestillingar mot å prøve seg fram og skunde seg langsamt - for all del. Men eg tvilar likevel på om skuleelevar eller andre assosierer nokre attgrodde steinmurar i ein skogkant med dagens gardsbruk. Husmannshistoria har vore neglisjert i mange lokalhistoriske samanhengar og det har til og med vore oppfatta som belastande å ha slik slektsbakgrunn - derfor meiner i alle fall eg det er viktig å få ho fram også her. Ser derfor fram til at de finn på ei praktisk løysing som fangar opp kompleksiteten i kategorien. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 15:39 (CEST)

Kategori på Hurtigruta

Disse kategoriene er lagt til; Ferjesamband | Etableringer i 1893 Etableringer i 1893 kan jeg godta, men ferjesamband?? HVa med «Rutegående skip» el.l.?--Gunnar E. Kristiansen 26. okt 2008 kl. 20:49 (CET)

NS-medlemmer som kategori?

Hei

Ser at det nå begynner å bli en del artikler om sentrale personer fra andre verdenskrig, også NS-topper. Disse, bl.a. Bjørn Østring, er imidlertid noe uheldig katgorisert som "NS-medlemmer". Er det ikke bedre å heller kalle kategorien "NS-politikere" eller noe liknende, da tusenvis av nordmenn var medlemmer av partiet? Få av disse er verdige en artikkel på wikien, og dessuten kan kategorinavnet "NS-medlemmer" lett oppfattes som uthenging av forholdsvis uskyldige personer.

--Trond Nygård (Kallrustad) 6. nov 2008 kl. 12:06 (CET)

Min magefølelse er: NS-politikere: ja; anonyme NS-medlemmer: nei. Og da slutter den enkle delen av saken. Når det gjelder profilerte NS-medlemmer uten formelle politiske verv, men med offentlig uttrykte NS-synspunkter, så er jeg ikke sikker på hva som er best. Og hva med f.eks. avisredaktører med NS-medlemsskap? Hmm..... -- Olve Utne 6. nov 2008 kl. 13:47 (CET)

Her er det en glipp fra min side, det skulle vært NS-politikere i utgangspunktet. Offentlig uttrykte synspunkter er ikke nok til å kategorisere med partinavn, synes jeg, mens Østring var ungdomsleder og dermed hadde et sentralt verv. Har slettet kategorien NS-medlemmer. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. nov 2008 kl. 14:52 (CET)

En kommune, to(+) landskap?

Kategorisering av kommuner uten landskap er i hovedsak ukomplisert, men det finnes enkelte problemer vi bør ta stilling til. I en del fall hører kommuner til under mer enn en kategori historisk, kulturelt og/eller administrativt sett. Dette gjelder for eksempel:

Hemne kommune — det meste av kommunen hørte til Fosen fogderi, men Vinje hørte til Nordmørs fogderi; hele kommunen hørte til Hemne prestegjeld; området regnes i dag dels til Sør-Fosen, dels til Orkdalsregionen.
Snåsa kommune har historisk vaklet mellom Namdalen og Innherred; regnes i dag til Namdalsregionen, men sorterer både rettslig og kirkelig til Innherred.
Bindal kommune hørte til Namdalen inntil ca midten av 1600-tallet og hører dialektmessig og kulturelt fremdeles til Namdalen, men er i alle administrative sammenhenger med unntak av melkelevering underlagt Helgeland i dag.

Kort sagt: Hva gjør vi med slike når vi kategoriserer etter landskap? Skal Snåsa kategoriseres både under kategori:Namdalen og kategori:Innherred? Eller skal vi ha flere parallelle kategorisystemer og kategorisere Snåsa under kategori:Namdalen generelt, og i tillegg spesifikt under Nord-Innherred prosti og kategori:Inderøya tingrett? Skal Bindal kommune bare kategoriseres under kategori:Helgeland eller også under kategori:Namdalen?

Idéer/innspill? -- Olve Utne 6. mar 2009 kl. 15:16 (CET)

Eg synest det verkar føremålstenleg med dobbel-kategorisering, dvs. Bindal både under Helgeland og Namdalen og Snåsa under både Namdalen og Innherred. (Eg skjønar visst derimot ikkje ordentleg kva ”parallelle kategorisystem” vil innebere.)

Omgrepet ”landskap” er elles ikkje uproblematisk i kategoriseringssamanheng. Det bør iallfall lagast ein eigen artikkel om det – om korleis "landskap" blir brukt av historikarane og om kva realinnhald som kan leggjast i omgrepet i ulike historiske epokar. Nokon som føler seg kalla? Olve? Ein kunne byrje med Jordanes' oppramsing av horder, ryger, hader, romerikingar, ranrikingar osv. på 500-talet, og følgje utviklinga til eit tidspunkt der ein kan få det meste til å falle inn under definerbare administrative einingar. Ein bør trekkje inn utgreiingar om "folkland", "småkongedømme" osv., som er gjenganagarar i historiepensa.

Apropos: Avsnittet ”Landskap i Norge” under artikkelen om distrikt verkar overflødig. Er det nokon ting i vegen for at dei namna som står der kunne listast opp saman med dei andre distrikta i lista ovanfor? Eg har iallfall tillate meg å stryke ”opprinnelige” framfor ”historiske landskaper”. Kva som gjev meining å kalle ”opprinnelege landskap” i landet kan vi vite veldig lite om. Eg har også modifisert sjølve lista over landskap og tilhøyrande distrikt, i tilfelle de meiner avsnittet bør behaldast. Men slike modifiseringar kan gjerast på så mange andre vis enn eg har gjort det, og det faktum illustrerer nettopp mitt poeng. Eg vil altså helst ha berre ei lang og ueinsarta liste med distrikt under landsdelsnivå. Den kan inkludere aktuelle og historiske distriktsnemningar, og nødvendigvis i mange tilfelle vere overlappande.--Hans P. Hosar 9. mar 2009 kl. 08:41 (CET)

Finere kategorier for personer?

Under kategorien Personer fra Gjøvik kommune sliter jeg med å finne et egna navn for en ny underkategorie næringsdrivende/forretningsfolk. Har såpass mange i en slik potensiell kategori at jeg snart må finne en egna betegnelse. Er det alt etablert en slik kategori i andre kommuner, og hvilket navn har den? Bedriftseiere fra...? Forretningsfolk fra....? Næringsdrivende fra....?--Trond Nygård (Kallrustad) 23. mar 2009 kl. 10:49 (CET)

Foreslår å beholde personer fra Gjøvik og legge alle inn der, men i tillegg bruke kategori:næringsliv i Gjøvik kommune. I tillegg kan personene legges i toppkategorier (ikke geografisk avgrenset) etter spesifikt virke. -- Olve Utne 23. mar 2009 kl. 10:58 (CET)

Enig med Olve. Det er greit å ikke ha det for finmasket, for da må lesere vite nøyaktig hva det er vi har klassifisert en person som for å finne fram. Vi kan heller bruke dynamiske lister hvis vi vil sortere ut noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. mar 2009 kl. 12:28 (CET)

OK. Da prøver vi det slik i første omgang. Min bekymring var vel egentlig at det etter hvert ville bli for mange personer i hovedkategorien, men foreløpig er det ikke noe problem.--Trond Nygård (Kallrustad) 23. mar 2009 kl. 13:06 (CET)

Kyrkjegardar i bruk, men utan kyrkjer - kategori?

Eg prøver å finne ut av bruken av dette systemet. I går kveld la eg inn nokre få ord om (+ eit bilde frå) Gamle_Kors_kyrkjegard_(Rauma), der kyrkjegarden og nokre gravminner er halden i hevd, og der dei så vidt eg veit har messe ein gang kvar sommar. Slike finst det nok relativt mange av; kjente kyrkjegardar / gravstader som er halde vedlike med eller utan kyrkjeleg bruk. Eg veit i alle fall på sparket om to på Sunnmøre: Herøy og Ulstein (det er sikkert fleire).

Ein litt annan kategori er Lesja gamle kyrkjegard. Kyrkja vart flytta til noverande tomt / kyrkjegard i 1749, og på den gamle plassen er ikkje eksisterande gravminne eller halde messe så vidt eg veit. Men soknepresten sist på 1800-talet begynte å køyre ut jord frå staden til jordforbetring på åkrane sine, og da vart det bråk (:-). I 1950-åra vart staden inngjerda, og nokre år seinare vart det reist ein minnestein der.

På slike stader er det altså ikkje snakk om "Tapte kirker", "Kirkeindikasjoner" eller "Historiske kirker" (for kyrkjene kan jo godt eksistere, slik det i alle fall er med Kors; for Lesja sin del er vel denne kategorien rett).

Poenget er altså om det er behov for å skilje mellom objekta "kyrkje" og "ein stad der det har stått kyrkje" (som kan vere i kyrkjeleg bruk eller ikkje).

Kan ein kategori som "Gamle kirkesteder" brukast? --Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 09:32 (CEST)

Ei utfordring her er at «kyrkjegard» tyder minst to ting:

‘Noverande eller tidlegare kyrkjestad’,
‘Gravlund’.

I den grad det finst gravminne der, bør kyrkjegarden kategoriserast under kategori:gravlunder. Elles er kan det nok ha noko for seg å opprette kategorien kategori:tidligere kirkesteder for dei av desse som har hatt kyrkje på staden. (Heller «tidlegare» enn «gamle», sidan «gamle» inkluderer noverande, medan «tidlegare» ikkje gjer det.) Når begge desse stemmer, vil det vera rettast å kategorisere under begge òg. -- Olve Utne 12. jun 2009 kl. 10:54 (CEST)

Greitt nok. Men eg assosierer ikkje utan vidare "gravlund" med slike gamle kyrkjegardar. Det kan vel avhjelpast med å legge inn ei forklaring på kva som bør leggast inn på kategori-sida?--Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 14:51 (CEST)

Eg meinte berre dei av dei der det er, eller har vore, (merkte) graver. Men eg trur det kan vera lurt å ta ein runde på kva kvar av oss assosierer med «gravlund», slik at vi kan bli einige om kva vi snakkar om, og gjerne òg, som du foreslår, kan få denne konklusjonen inn på den aktuelle kategorisida. -- Olve Utne 12. jun 2009 kl. 15:12 (CEST)

Stikkord her er "har vore". Lesja er eit godt døme, der har den neppe vore merkte graver dei siste par hundre åra, men staden er altså inngjerda med ein stor minnestein (eg skal legge inn informasjon / artikkel neste gong er er forbi der og får teke bilde). Den assosierer eg altså ikkje med ein gravlund. Eg blir ikkje overraska om det finst fleire slike, men som nemnt, med litt forklaring på kategorisida kan dei godt kallast gravlund for meg.--Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 15:26 (CEST)

Begrepsbruken for kirkested, kirkegård og lignende er både viktig og vanskelig. Vi må i hovedsak innrette oss etter den alminnelige forståelsen av slike vanlige ord, men samtidig har vi behov for betegnelser som kan benyttes i vår systematisering og kategorisering. Innholdet i begrepet kirkested er gitt i denne lenken. Vi har imidlertid behov for en betegnelse på et område som riktig nok kan ha hatt flere etterfølgende kirker, men kun en kirke i ordinær bruk til enhver tid. De enkelte kirkebyggene trenger ikke ha stått samme sted, men har betjent samme område. Det finnes mange eksempler i alle deler av landet på områder der ulike generasjoner av kirken har hatt ulik plassering selv om funksjonsområdet er det samme. Kirken/kirkestedet/området kan ha tatt et gammelt gårdsnavn med til et nytt sted, noe som kan være litt forvirrende (Herøy og Ulstein på Sunnmøre er nettopp slike eksempler). Jeg har nok benyttet ”kirkested” som betegnelse på et slikt område, men er nå på leting etter en annen betegnelse som ikke er oppbrukt.

Vi har tidligere hatt en diskusjon om omtalen av flere generasjoner av kirker knyttet til samme ”kirkested” og anbefalt at både eksisterende og tidligere kirker omtales i samme artikkel med ”kirkestedets” navn som overskrift (jeg tror ikke det er noen streng håndheving av dette prinsippet). For meg virker det naturlig at kirkegårder i umiddelbar tilknytning til disse kirkene, både eksisterende og tidligere kirker, omtales i den samme artikkelen. Logisk sett skulle en kirkegård være et inngjerdet område omkring en kirke, gjerne benyttet som gravplass. Etter hvert er imidlertid kirkegård også brukt som betegnelse på en kristen gravplass uavhengig av om det er kirke eller kapell på stedet, for eksempel de mange kolerakirkegårder. Denne bruken av begrepet kirkegård må vi leve med. Omtale av ”kirkegårder” som ikke ligger, eller har ligget, i nær tilknytning til noen kirke, kan skje i selvstendige artikler eller i den artikkelen som omtaler den kirken gravplassen sorterer under.

Når flere generasjoner av kirker og kirkegårder omtales i samme artikkel, kan imidlertid kategoriseringen bli litt problematisk. En av kirkene kan for eksempel være en middelalderkirke, en annen en 1600-talls kirke og den siste en 1800-talls kirke. Kan slike artikler deles slik at hver del kan ha sin egen kategorisering?

Noen kirkegårder er i bruk, noen holdes i hevd selv om de ikke lenger er i bruk. På en del kirkegårder som ikke lenger er i bruk, finnes det rester etter gravminner, andre steder kan rester etter kirkegård eller kirketuft være synlig uten at det finnes synlige gravminner. En del steder er det satt opp minnesteiner eller minnetavler ved kirkesteder som for lengst er nedlagt og alle synlige rester forsvunnet. Mange gamle kirkegårder har for lengst gått tilbake til naturen, andre er i ferd med å gå samme vei til tross for at de har røtter i middelalderen og som sådan er automatisk fredet etter kulturminneloven. Sporene etter en nedlagt kirkegård der det har stått en trekirke, ser ut til å viskes ut etter 1-200 år. Det ble bygget mange nye kirker på 1800-tallet og en del av kirkene ble plassert på mer sentrale steder i bygden enn den gamle kirken. Den gamle kirkegården gikk ut av bruk og disse kirkegårdene er nå på vei til å bli usynlige. Kirkegårder blir stadig opprettet og nedlagt, gravminner forsvinner, sporene viskes ut og eventuelle minnesteiner eller -tavler blir borte. Trengs det kategorier for de enkelte fasene av en kirkegårds liv? Hva er i så fall hensiktsmessige kategorier?

En kirkegård er etter dette ensbetydende med en kristen gravplass. En gravplass trenger ikke være ”kristen”, også andre religioner kan ha gravplasser. En førkristen gravplass i Norge betegnes kanskje helst som gravfelt, som for eksempel på Vang i Oppdal, men gravfelt kan kanskje også gjelde et område med mange gravhauger eller lignende. ”Gravlund” oppfatter jeg som en betegnelse med noenlunde samme innhold som gravplass (selv om jeg neppe ville brukt uttrykk som ”gammel gravlund”). Jeg ville heller ikke bruke betegnelsen ”gravlund” på en forblåst, treløs kirkegård på Finnmarkskysten. Jeg er ikke sikker på om vi trenger å formalisere bruken av ordet ”gravlund”? Dag Bertelsen (Dageb) 14. jun 2009 kl. 13:43 (CEST)

Kategorier etter historie og geografi

Vi har nå både kategorien "Historie etter område" og kategorien "Geografi etter område" i wikien nå. Er ikke disse to kategoriene prinsippielt overflødige i og med at wikien i seg selv har temaet lokalhistorie? Olve og jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger: er det noen der ute som ser nytteverdien i å beholde disse kategoriene?

Ida Tolgensbakk 22. jun 2009 kl. 13:57 (CEST)

Helt enig. Disse kategoriene virker unødvendige.--Trond Nygård (Kallrustad) 22. jun 2009 kl. 14:12 (CEST)

Er ikke uten videre enig, hvordan kan vi sørge for at temaene forblir lett søkbare? Selv om det er lokalhistorie vi driver med, bør det forbli enkelt å manøvrere dersom man ønsker å finne ulike emner i et områdes historie. Siri Johannessen (Siri J) 22. jun 2009 kl. 15:30 (CEST)

«Militærvesen» + «Østfold» eller «Sjøbruk» + «Lofoten»? :) Olve Utne 22. jun 2009 kl. 19:20 (CEST)

Ikke enig uten videre - det blir for snevert/ensidig. Hva er enklere - liste en kategori, eller søke på flere måter? :) Dette minner om samtaler mellom nerdene på nl- og / eller no-wiki som ofte foretrekker slike løsninger fordi de er mulige, istedenfor å tenke på dem som ikke kan lage til slikt selv... ;) Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 00:44 (CEST)

Jeg prøver å omformulere: Hvis jeg vil finne ut noe om sjøbruk i Lofoten i eldre tider, så går jeg vel helst til kategorien/forsiden Lofoten og leter fram artikkelen/kategorien om sjøbruk, eller eventuelt til sjøbruksforsiden eller -kategorien og leter meg fram til Lofoten. Synes vel ikke at akkurat det er så nerdete...(?) Tror ikke jeg ville gått via kategorien Nordlands historie først; — og ikke Nordlands geografi heller... -- Olve Utne 23. jun 2009 kl. 16:54 (CEST)

Og hva hvis du vil kunne se hva som har skjedd i et område uten å grave deg rett ned i én spesifikk del av historien... Kanskje for å se om det kan være sammenhenger mellom ulike ting, hva da? Jeg bruker kategoriene en del for slike ting - lærte trikset av andre ;) Geografien har jeg en mindre sterk mening om, men mht historien - der ser jeg nytten - dette er et godt manøvreringsredskap, ikke bare nå, men også på sikt. Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 17:01 (CEST)

Da går jeg rett og slett til kategorien (evt. forsiden) til det området og leter direkte, siden nesten alle artikler på denne wikien handler om nettopp lokalhistorie. -- Olve Utne 23. jun 2009 kl. 17:18 (CEST)

Da er vi jo enige - bortsett fra at jeg ville gå til en fylkeskategori og begynne der siden jeg ofte er interessert i litt bredere ting utover et mikronivå. For meg kan også fylkeshistorie være lokalhistorie, alt ettersom hvordan lokalt defineres... Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 18:52 (CEST)

Når vi får mere stoff, gleder jeg meg ellers til kategoriene «Nordland på 1700-tallet» o.l. :-) Olve Utne 23. jun 2009 kl. 17:19 (CEST)

Jeg tenker som så at det egentlig er underforstått at alle artiklene her inne skal handle om lokal historie, dermed vil artikkeloverskriften "Oslo" underforstått være "Lokalhistorie om Oslo". Og slik sett blir historie- og geografi- kategoriene overflødig. Men, selvfølgelig, jeg er åpen for andre meninger.

Ida Tolgensbakk 23. jun 2009 kl. 17:31 (CEST)

Artikkeloverskriften? Jeg trodde det var kategoriene det var snakk om her? Og det er så at mange mindre artikler kan lenkes inn i en kommuneartikkel, men hva gjør du da om du vil ha oversikt over hva som har skjedd i et fylke? - og jeg tviler på at alle vil lenkes inn i en og samme (kommune)artikkel. Det innebærer dermed at du må bla / lese gjennom flere artikler før du kommer frem til det du leter etter? Dette virker tungvint... Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 18:49 (CEST)

OK, å bruke artikkeloverskriften som eksempel var uklart skrevet av meg. Det jeg mener er: er det ikke selvsagt at alt i denne wikien handler om historie i kombinasjon med sted? Og at vi derfor ikke trenger et ekstra søkeverktøy til å finne stoff om historie og geografi? En ting til: hva vil folk oppfatte Kategorien "Geografi i NN" som: steder/plasser i NN, eller topografi/geologi osv i NN? Jeg synes det er uklart her. Ida Tolgensbakk 24. jun 2009 kl. 12:39 (CEST)

Geografibiten har jeg nok mindre problemer med å fjerne enn den om historie (er enig med deg i at den er uklar forøvrig)- antagelig fordi jeg er mer opptatt av historien enn f.eks. en geolog eller demograf(?) ville ha vært. De artiklene jeg tenker på i kategorisammenhengen er ikke så mye hus-spesifikke eller person-spesifikke artikler, som mer oversiktsartiklene "Son under forbudstiden" eller "Hollendertidens Mandal" (om de hadde funnets til). Det er og et annet aspekt inne i bildet her for meg, og det er at det ikke skal kreves ekstrakunnskaper for å søke seg frem til det man vil ha tak i. Det er lett for meg å sette opp søk, eller lete frem de oversiktene jeg vil ha, men jeg er rimelig kjent i wikiverden - noe som ikke nødvendigvis alle andre er... Derfor er jeg tilbakeholden med å si at det er enkelt å løse det med teknologi, og prøver jeg der jeg kan å holde ting "low-tech" (eller lage veier som er det). Siri Johannessen (Siri J) 24. jun 2009 kl. 15:00 (CEST)

En av tingene jeg foreslår er at i stedet for kategori:Finnmarks historie, så kan vi ha de mer spesifikke kategori:Finnmark på 1600-tallet, kategori:Finnmark på 1700-tallet og så videre. Disse underkategoriene, som er historiske underdelinger, vil fange opp tidsmessig avgrensede deler av stoffet i stedet for å ha én kategori som inneholder «alt». Jeg foreslår for øvrig ikke noen teknologiske løsninger for brukerne her. Bare at vi satser på å ha århundre-kategorier i stedet for en udifferensiert historiekategori. -- Olve Utne 24. jun 2009 kl. 22:47 (CEST)

Da er det kanskje like enkelt å la være å finsortere slik, men kategorisere artiklene under Finnmarks historie óg 1700-tallet og ta snittet av den? Slik kan du da sette opp de listene du gjerne vil ha på forsidene, uten at vi får et for finmasket kategoritre. Ok, dette er teknikk igjen, men et så finmasket system som du her foreslår vil gi vansker med å finne ting i lengden, vi vil få kategorier med én og to artikler - noe som ikke er praktisk. Siri Johannessen (Siri J) 25. jun 2009 kl. 03:51 (CEST)

(Teknikkspørsmålet lar jeg igjen ligge, ettersom ingen andre enn deg har brakt det opp i denne diskusjonen.) Skal jeg ta deg på ordet her, så mener du altså at kun rundt 1,5 (1–2) artikkel per fylke per århundre vil kunne kategoriseres som historieartikler? Siden det altoverveiende flertallet av artikler i overskuelig framtid vil dreie seg om siste fire hundre år, vil dette si at vi får et totalt antall historieartikler på rundt seks (4–8) innenfor hvert fylke etter din logikk her. Ut fra den logikken burde vel egentlig historiekategorien falle ut også på fylkesnivå, da...? -- Olve Utne 25. jun 2009 kl. 08:13 (CEST)

Jeg ble spurt om hvordan jeg ville løse det her, og jeg ville ikke valgt en så finmasket kategorisering som det legges opp til. Ved å bruke dynamiske lister kan en god del vedlikehold unngås, Ved å bruke snittet mellom en kategori (eventuelt malen for å hente ut lokalitet) «Finnmark» og en kategori (ditto mal) for «1600-tallet» så ramler det ut «Finnmark på 1600-tallet». Hvis en lager finmaskede kategorier så kan en tilsvarende nå «Finnmark på 1600-tallet» ved å bruke en union av kategorier. Ulempen er at i det første tilfellet når en målet ved et antall maler av O(N+M), mens i det siste tilfellet er antall maler O(NxM). Sagt på en annen måte, med 20 fylker og 10 århundrer så må en ha 30 maler i det første tilfellet og 200 i det siste tilfellet.

Kanskje problemet igrunnen er litt mer komplekst og går på hva som er formålet med kategoriseringen. På Wikipedia brukes kategoriseringen som en slags erstatning for lenking, noe ala en emnesky for temaet og en ender med spansk-amerikanske jazzgitarister. Når en har dynamiske lister så er det bedre å kategorisere på spansk herkomst, amerikansk statsborgerskap, jazzmusiker og gitarist. Forskjellen, og konsekvensene, er nok ikke fullt så enkel som det kan virke ved første øyekast. — John Erling Blad (Jeblad) 27. jun 2009 kl. 23:33 (CEST)

Kategori:Trelastindustri versus Kategori:Sagbruk

Hei, jeg lurer på om noen kan hjelpe meg ved å tenke høyt rundt kategoriene trelastindustri og sagbruk! Jeg har nå flyttet sagbruk slik at den er en underkategori av trelastindustri. Jeg syntes ikke de burde stå på samme nivå i treet vårt. Men bør ikke en god del av de artiklene som er kategorisert som sagbruk heller kategoriseres som trelastindustri? Jeg tenker på slikt som Leksikon:Bordskatt, Leksikon:Tømmerkjøp eller Leksikon:Kantskjærer. Dessuten: kanskje skal trelastindustri omdøpes til trelast eller trelastvirksomhet. Det er jo mye av trelastindustrien som ikke akkurat var "industriell"? Er takknemlig for hjelp her. Ida Tolgensbakk 21. jul 2009 kl. 15:56 (CEST)

Tja; for meg framstår begrepene sagbruk og trelastindustri som smør på flesk - i betydningen at det ene utfyller det annet begrep: Jeg mener; et sagbruk er en trelastindustri og en trelastindustri kan vanskelig være annet enn et sagbruk, etter som det er skurlasten som foredles. Men, jeg er nok mest tilbøyelig til å være enig med Ida i at trelastvirksomhet er det mest dekkende. For sagbruket var/er vel en trelastvirksomhet som baserer seg på utnyttelse av tømmerstokken - rett fra tømmerskogen - uten noen forbehandling ut over transporten fram til "bruket" / virksomheten (Skurtømmer). I begrepet trelastvirksomhet får man da også for eksempel med seg trelastlageret - som kanskje ellers ville blitt "hjemløst" under begrepet trelastindustri. Konklusjon: Kategorien Sagbruk faller godt inn under hovedkategorien Trelastvirksomhet,mener --Gunnar E. Kristiansen 22. jul 2009 kl. 08:31 (CEST)

Hm, jeg ser hva Gunnar'n mener, men er ikke sikker på at en trelastindustri vanskelig kan være noe annet enn et sagbruk. Tømmerhugst og -fløting er for meg ikke direkte synonymt med noe et sagbruk drev med, ei heller er det sikkert for meg at alt som skjedde med trevirke i Hollendertiden passer direkte under sagbruk. Hvor skal vi evt. plassere trevarefabrikker som raffinerte sagbrukenes produkter? Hmm :) Siri Johannessen (Siri J) 24. jul 2009 kl. 08:56 (CEST)

Er det noen som har motforestillinger mot at jeg omdøper trelastindustri til trelastvirksomhet, så si i fra snart, før jeg går løs på opprydning i trevare-treet vårt! Ida Tolgensbakk 24. aug 2009 kl. 10:25 (CEST)

Det funker fint for meg i alle fall. Kjør på! :) Forresten har vi en haug folk som blant mange andre bedrifter også drev sagbruk, slik som Andreas Grøgaard og Maren Juel blant annet. Jeg skal finne dem og kategorisere dem inn i trelastkategorien senere. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 24. aug 2009 kl. 10:43 (CEST)

(Beklager forsinkelse i innlegg:) En viktig ting her: Trelastindustri/-virksomhet er en kategori som usynliggjør sagbruk som bygningstype. Tror, for å formulere meg kort, at vi har bruk for begge kategoriene. Kommer tilbake til dette så snart jeg kan. -- Olve Utne 24. aug 2009 kl. 11:40 (CEST)

Men tror du ikke det problemet kan løses ved at vi legger til en egen sagbrukskategori under Kategori:Bygningstyper i tillegg? Fordelen med vet vil være at tidligere sagbruksbygg som idag har en annen funksjon: museum, festlokale etc - både som bygningstype sagbruk, men ikke virksomhetstype sagbruk. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 24. aug 2009 kl. 13:58 (CEST)

Jeg tenker meg:

1)Trelastvirksomhet (eller bare "Trelast"?)
2)Sagbruk-Trelasthandlere-Tømmerfløyting

Og så signerer jeg Marthe i forhold til at Sagbruk kan være en kategori under bygningstyper i tillegg.
Ida Tolgensbakk 24. aug 2009 kl. 15:26 (CEST)

Kategoriseringshjelp

Leksikon:Svermere inneholder blant annet fyrverkeri. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kategorisere fyrverkeri. Offentlige fester? I deweykatalogen er det sortert sammen med markeder og offentlige fester, men jeg vil ikke katalogisere det under markeder heller. Skal jeg lage en egen kategori under kultur, og hva skal den eventuelt hete? Hjelp? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 17. aug 2009 kl. 14:19 (CEST)

Tror det må legges under en fest-kategori, jeg. Eller fritid! Ida Tolgensbakk 19. aug 2009 kl. 09:47 (CEST)

Oppslagsordet Leksikon:Snørrottinger i NHL er også litt problematisk å kategorisere. Dewey sier Møbelindustri 684.1 eller Møbelsnekkerhåndverk 684.1... Hva skal vi skrive? Straff? Trelastindustri? Ida Tolgensbakk

Kategori "Grender og bygdelag i NN fylke" vs. "Tettsteder i NN fylke" (evt. NN kommune)

Har det vore nokon prinsippdiskusjon om desse kategoriane? Eg ser t.d. at Verma er kategorisert som tettstad i Rauma, medan Veblungsnes er grend og "tidlegare" tettstad (etter mine begrep er Veblungsnes meir tettstad enn Verma den dag i dag, og Verma meir ei grend eller eit bygdelag, men det er ei anna sak).

At kategoriane er knytt til fylkesnivået har sikkert ei forklaring. Men er det noko i vegen for at eg opprettar kategorien "Grender og bygdelag i NN kommune?--Arnfinn Kjelland 22. aug 2009 kl. 10:00 (CEST)

Hvis ikke ting er gjort om så brukes kategoriene for å organisere portalene. Kategoriene »Grender og bygdelag i NN fylke» og «Tettsteder i NN fylke» utløser et vedlikeholdsproblem per fylke. Når en bruker formen «Grender og bygdelag i MM kommune» så får en et vedlikeholdsproblem per kommune. Antall kommuner er ~20 ganger større enn antall fylker. Vurderingen den gangen dette ble satt opp var at alt som kunne skiftes opp til fylkesnivå burde legges der fordi det ga mindre vedlikeholdsbehov. Hvis en ønsker en oversikt over grender og bygdelag i en kommune så kan det lages en liste av snittet mellom »Grender og bygdelag i NN fylke» og «MM kommune». Såvidt jeg husker ble det laget noen kategorier helt nede på sognenivå, og da får en et nokså stort vedlikeholdsproblem. I slike tilfeller er det bedre å bruke snitt mellom kategorier lagd på kommunenivå og et sogn. Dette er helt analogt med snitt mellom fylkesnivå og et sogn. En bør imidlertid være klar over at det blir betydelig mer vedlikehold når kategorier blir mer og mer fragmentert. Forsiktig anslått får du 20x mer vedlikehold når du går fra fylke til kommune, og 100x mer vedlikehold om du går fra fylke til sogn. (Egentlig er tallene enda verre for enkelte typer aggregeringer.) — John Erling Blad (Jeblad) 22. aug 2009 kl. 16:00 (CEST)