Ole Paus (1947–2023)
Ole Paus (født 9. februar 1947 i Oslo, død 12. desember 2023 i Drammen) var visesanger.
Han ble født i Oslo som sønn av generalmajor Ole Paus og Else Corneliussen og vokste opp i Oslo, på Elverum (to år) og i Trondheim. Faren var fra slekta Paus. Mora døde av polio da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i Tysklandsbrigaden, og senere var han i Stockholm som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante Helvig Paus og dels hos farmora Ella Paus, f. Stein. Farmora var fra Østerrike, og hadde flykta derfra etter nazistenes maktovertakelse i 1938.
Etter artium ved Trondheim katedralskole flytta han tilbake til Osloog begynte som visesanger mot slutten av 1960-tallet. Paus var i 1960-åra en av hundeguttene til Anders Lange. Etter å ha blitt oppdaga av Alf Cranner og Alf Prøysen debuterte han i 1970 med plata Der ute – der inne, med 18 viser om bymiljøet i Oslo. Han kom som ung inn i kretsen til Jens Bjørneboe, som tidvis bodde hos ham og samboeren Henny Moan, og som kjøpte huset på Veierland fra ham. Paus markerte seg med en særegen stil med inspirasjon fra visesang, jazz og rock, og var en de sentrale skikkelsene i den norske visebølgen. Hans verk var prega av en blanding av sosial bevissthet og interesse for marginaliserte grupper i samfunnet ("Jacobs vise", "Merkelige Mira", "Kajsas sang", "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende"), bitende samfunnssatire ("Paus-posten") og en poetisk åre ("Innerst i sjelen", "Engler i sneen").