By (gård i Steinkjer): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 50: Linje 50:
Under kamphandlingene i forbindelse med [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i Norge]] ble gården bombet 21. april 1940 de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og Drengstu fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944.
Under kamphandlingene i forbindelse med [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i Norge]] ble gården bombet 21. april 1940 de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og Drengstu fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944.


Tape av disse bygningene gjorde at gårdstunet ble avfredet.
Tapet av disse bygningene gjorde at gårdstunet ble avfredet.


== Dagens bygninger ==
== Dagens bygninger ==

Sideversjonen fra 16. apr. 2022 kl. 07:10

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!


By
By-gard-steinkjer.jpg
Fra Byavegen i vest, sett østover. Fra venstre: Litjfjøset (fra 1820), rett fram hovedlåna (gjenreist i 1942) og til høyre Drengstu (gjenreist i 1944).
Først nevnt: Middelalderen
Sted: Byafossen
Fylke: Trøndelag, tidl. Nord-Trøndelag
Kommune: Steinkjer
Gnr.: 195
Bnr: 3
Areal: 625 dekar
Type: Klostergods, krongods, herregård, matrikkelgård
Adresse: Byavegen 287
Postnummer: 7717

By er en storgård i Steinkjer kommune ved Byafossen i Egge nordøst for Steinkjer. Den ble utviklet til en storgård på 1800-tallet av fire generasjoner Gram. Det er etablert mange bedrifter i kjølvannet av By gård.

Historie

Gården ble eid av Elgeseter kloster i middelalderen, og ble krongods ved reformasjonen.

I årene 1689–1799 var gården i bondeselveie, eiere i denne tiden var Søren Hansen, Jacob Ingebrigtsen By [den første], Ingebrigt Jacobsen, Jacob Ingebrigtsen By [den andre] og Johan Tonning.

I 1803 ble den solgt til David Andreas Gram, som gjorde den til sentrum i sitt store jord- og skoggods. Han bygde også ut sagene ved Byafossen.

I 1811 gikk gården over til brødrene Jacob Skavlan Gram d.e. og Einar Skavlan Gram, men fra 1827 ble Jacob Skavlan Gram d.e. eneier. Det var i den perioden at gårdene Helge, Rein og By ble samlet.

Hagen med Byafossen og mølla i bakgrunnen.
Foto: Bernt Theodor Aas/Steinkjerleksikonet (1849).

David Andreas Gram (1812–1858), også kalt den yngre overtok By gård i 1843. Han var meget landbruksinteressert og startet landbrukskole på gården. Han drev storslått og bygde opp et herskapelig hjem med blant annet et engelsk hageanlegg.

Etter at han døde i 1858 drev hans kone Louise Augusta Bing (1808–1900) gården videre til 1871. Disse var blant annet foreldre til Fredrikke Marie Gram som vokste opp på gården.

Fra 1871 og i de følgende 25 år ble gården drevet av hennes bror Jacob Skavlan Gram d.y.

Virksomheter

Møller

Landbruksskole

Brenneri

Helge-Rein-By Brug

Andre verdenskrig

Under kamphandlingene i forbindelse med det tyske felttoget i Norge ble gården bombet 21. april 1940 de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og Drengstu fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944.

Tapet av disse bygningene gjorde at gårdstunet ble avfredet.

Dagens bygninger

De gjenoppbygde Kvitlåna og Hovedlåna fra 1942 og Drengstu i 1944, samt de gamle bygningene Litjfjøset (fra 1820), Storfjøset (fra 1930), Gramstallen (fra 1856), Brenneriet (fra 1840), potetmagasinet (fra 1860) og kornmagasinet.

Kilder


Koordinater: 64.0378° N 11.5457° Ø